En av de mest ynkelige sidene ved Politikken er mangel på raushet og anerkjennelse for motpartens gode gjennomslag – når det er grunn til det. Dette gjelder alle partier, men blir særlig tydelig når SV ikke makter å gi ros for Venstres seier i kampen om Oslofjorden og som har resultert i en helhetlig tiltaksplan for fjorden.
Dette er kjedelig fordi Venstre og SV på de fleste felt er helt enige når det gjelder diagnostiseringen av fjorden. Pasienten ligger i ustabilt sideleie og det må drastiske tiltak til å få hen på beina.
Dette har vi visst en stund. Forskjellen mellom de to partiene er at Venstre har benyttet enhver sjanse til å fremme forslag om en redningsplan. I 2009 holdt partiet en pressekonferanse i Oslo Rådhus der vi la fram forslag om planen. Siden har vi i Vestfold hatt den på agendaen i hvert eneste valg i Vestfold. Jeg var med på å fremsette en representantforslag høsten 2017 (før Venstre gikk i regjering) og fikk tommelen ned i departementet, men da Ola Elvestuen ble miljøminister tok han den fram igjen. At vi nå sitter med 65 konkrete tiltak og 19 forskning- og utredningsfelt for videre kunnskapsinnhenting er således et resultat av at noen aldri har gitt seg, men holdt fast på målet.
Bortsett fra harselasen bygger SVs kritikk av planen på at partiet mener Venstre har gjort for lite – for seint. Å kritisere initiativtakere for manglende tiltak mens prosjekter er under utarbeidelse er blant Stortingets eldste jungeltriks. Det skjer ofte i form av representantforslag – ren symbolpolitikk – og opptar komiteer og administrasjon med mye ressurser. Slike forslag kommer også gjerne som resultat av dårlig samvittighet for ikke å ha gjort nok da man hadde sjansen – som for eksempel SV i perioden 2005-2013 da partiet var i regjering og vi for lengst visste at Oslofjorden var i ferd med å dø.
Siden planen nå er ferdig må det nevnes: Alle de tiltak SV nevner er omfattet av tiltaksplanen. På enkelte felt er det imidlertid å innhente mer kunnskap før vi konkluderer. Dette gjelder for eksempel trålfisket som vi ikke har faktagrunnlag nok til å forby – og dermed landsette en hel næring, med ditto arbeidsplasser. Avrenningsproblematikken kunne vært begrenset hadde det ikke vært for at SVs kamerat, Trygve Slagsvold Vedum, fikk avskaffet forbudet mot høstpløying. Dette skal også utredes, men jeg tipper at dersom denne regjeringen får fortsette til høsten vil vi snart være tilbake på sporet. Jeg stiller meg mer tvilende til om SV får med seg SP på en reversering.
Regjeringen, med Venstre som pådriver, har svært god samvittighet for arbeidet som er gjort med Oslofjorden. Vi har opprettet en rekke friluftsområder langs fjorden med varig vern mot utbygging og har styrket Skjærgårdstjenesten. Det er sittende regjering som har opprettet nasjonalparkene i vårt fylke, forsterket tiltak mot ulovlige stengsler i strandsonen. Forhåpentlig kommer det nå på plass en ordning med tilskudd til juridisk hjelp til kommunene for å bedre forholdene for friluftslivet – en ordning Færder kommune allerede har sjøsatt på egen kjøl.
De tiltakene og de utredningene som nå skal igangsettes eller arbeides videre med håper jeg SV vil bidra til i stedet for å bruke kalorier for å tilta seg et slags eierskap til noe partiet ikke har krav på.
Carl-Erik Grimstad
Stortingsrepresentant og førstekandidat (V