På lederplass uttrykker BT bekymring over at dette kan føre til en «fattigere faglig utrustning» blant norske elever.
I etterkant av regjeringens fremleggelse av fullføringsreformen har debatten rast på sosiale medier og i avisspaltene.Hele diskusjonen har noen åpenbare fallgruver.
For det første, så tar mange motstemmer utgangspunkt i fellesfagenes allmenndannende funksjon. Det synes å være et premiss at fellesfagene utgjør en avgjørende ballast for samfunnsborgeren.
Men i dag er det jo faktisk slik at det bare er noen få fellesfag som reelt sett er felles for elevene. Allmennkunnskapen som det gis uttrykk for at man skal ha etter fullført videregående opplæring, gjelder faktisk ikke alle.
Det er også slik at ikke alle har et like høyt timetall i fellesfagene. Vi stiller ulike krav til ulike elever, alt etter hvilken vei de har valgt som 16-åring.
Mangelen på logisk sammenheng fremstår i seg selv som urimelig og urettferdig. Hvis en elev velger studieforberedende og stryker i fremmedspråk, så er det jo litt meningsløst når vedkommende kunne oppnådd generell studiekompetanse gjennom påbygg og unngått fremmedspråk med det hele. I praksis betyr dette også at veien til studiekompetanse kan være vanskeligere enn den trenger å være.
For det andre, så er det mange som fremstiller saken som om dagens fellesfag kommer til å få en svekket stilling i skoleverket. Det er mange som fremstiller fullføringsreformen som om fastsettingen av fellesfag innebærer en prioritering av hvilke fag som er viktige. Det er tendensiøst og feilaktig.
Historiefaget er definitivt viktig, det sår ingen tvil om. Men lærer norske elever egentlig mer historie av at det er obligatorisk? Har motstemmene reflektert over hvilken læring elevene kan oppnå dersom de får bestemme mer over egen skolehverdag?
I dag utgjør et høyt antall fellesfag nær 67 prosent av det totale timetallet for elever på studiespesialiserende. Dette er en av mange årsaker til at norske elever ikke er godt nok forberedt til arbeidslivet og videre utdanning.
Fagene smøres tynt utover timeplanen. Det hindrer elevene fra å kunne fordype seg grundig i et fag. De mangler i stor grad erfaring med å lese og bearbeide større tekster. De får ikke muligheten til å gå i dybden på spesifikke temaer. Hva slags utgangspunkt gir det for å studere på universitetet, for eksempel?
Nettopp dette er mye av hensikten bak å kutte i antall fellesfag. Med færre, mer tidkrevende fag vil elevene ha et større rom for fordypning. Det finnes mange veier til Rom. Kanskje enkelte elever faktisk lærer mer historie av å jobbe inngående med oppgaver om demografiske endringer i samfunnsøkonomifaget?
Med fullføringsreformen vil elevene få mer frihet, makt og innflytelse over egen skolehverdag. En av hovedoppgavene til videregående opplæring er nettopp å ruste elevene til selvstendighet og kritisk tenkning. Det er pussig at både BT og en stor del av sektoren setter seg på bakbeina til et forslag som rett og slett går på å la elevene velge selv.