Det er ikke rart at så mange slutter opp om EØS-avtalen. Den har tjent Norge godt i over 25 år. Ved avtalen ble Norge en del av EUs indre marked med fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital. Avtalen gir norske bedrifter adgang til et marked med 500 millioner mennesker.
EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, siden mange er ansatt i bedrifter som eksporterer varer til dette markedet. Norsk eksport utgjør i dag ca. 1100 milliarder kroner, hvorav godt over halvparten går til EU.
Derfor er det helt uforståelig at en av de viktigste sakene til Senterpartiet er å ta Norge ut av EØS-avtalen, særlig siden avtalen gir så mange arbeidsplasser i distriktet.
For Nord-Norge er EØS-avtalen viktigere enn noen gang. Vi skal leve av sjømat også i fremtiden, både til eget konsum og for eksport. Av Nord-Norges andel av fastlandseksporten utgjør fisk en overveiende andel, hvorav store deler går til EUs indre marked. Tradisjonsrike hjørnesteinsbedrifter i nord sørger for dette. Her vil jeg trekke frem Brødrene Karlsen på Husøy i Senja, som årlig eksporterer sjømat for over en milliard kroner. De er ikke tjent med at tilgangen til det viktigste markedet deres settes i spill, hvis EØS-avtalen sies opp.
Et annet viktig aspekt ved EØS-avtalen er at arbeidsfolk lettere kan flytte på seg. Sjømatnæringen har et sterkt innslag av arbeidsfolk fra andre land. De kommer hit, og bidrar både til verdiskaping og et mer mangfoldig og rikere samfunn. Mange kommer fra EU-land. Således er EØS-avtalen også helt sentral for opprettholdelse av vårt bosetningsmønster langs kysten.
Det er imidlertid ikke bare sjømatnæringen som tjener på EØS-avtalen. Det gjør også mineralnæringen, som i Nord-Norge skaper mange arbeidsplasser på grunn av eksport. Jeg vil her trekke frem Alcoa i Mosjøen, Finnfjord i Senja og Sydvaranger i Sør-Varanger som er ved å starte opp igjen; hjørnesteinsbedrifter som produserer høykvalitets aluminium, ferrosilisium og jernmalmkonsentrat til kunder i Europa.
Norges tilknytning til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen handler om «De fire friheter». Nemlig prinsippet om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer over landegrensene, og fraværet av diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet. Avtalen gjør det blant annet lettere for norske bedrifter å selge varer i Europa, for folk fra hele EØS/EU-området å jobbe i Norge, og for nordmenn å jobbe utenlands. Norske studenter har også nytte av EUs utdanningsprogram. Og jeg tror nok vi er flere europeere som setter pris på hvor enkelt det er å reise rundt i EØS/EU-området.
Det er derfor sterkt urovekkende at Sp, som sammen med SV ønsker å svekke disse frihetene, begge kan komme i posisjon etter valget. Hverken nordnorsk næringsliv eller andre folk er tjent med den uforutsigbarheten og frihetsinngrepet dette innebærer.
EU-ekspert og forfatter Paal Frisvold har beskrevet EUs utvikling som tre faser: Først som et fredsprosjekt, deretter som et markedsprosjekt, og i dag kjemper EU for å vinne klimakampen. Gjennom EØS-avtalen er Norge med på å løse de felleseuropeiske utfordringer og ta del i de felles mulighetene.
Jeg stiller til stortingsvalg for Venstre. Blant annet fordi mitt parti er en garantist for EØS-avtalen.