Byrådet hadde allerede satt seg ambisiøse mål for naturmangfold. Ambisjonene fremkommer i oppstartsaken for arbeidet med de blågrønne strukturene – den byråkratiske samlebetegnelsen på skog, mark, friluftsområder, parker, bekker, myr, vann og lignende. Der kan vi lese at ukritiske inngrep i naturen må stoppes og at vi skal utvikle et regnskap for hva vi bruker naturområdene våre til og hvor mye som bygges ned. Målet med dette er å oppnå arealpositivitet – at dersom det må gjøres inngrep i naturen skal de kompenseres med restaurering av et minst like stort areal et annet sted. Tap og ødeleggelse av areal og leveområder er nemlig den viktigste årsaken til at naturmangfoldet er truet over hele verden. Når vi endrer eller gjør inngrep i naturen blir livsvilkårene til planter, dyr og sopp påvirket. For hele 90% av artene på rødlisten i Norge er det hovedsakelig arealendringer som er den største trusselen. Som BT meldte forrige uke har byrådet allerede satt av flere millioner til å følge opp arbeidet.
Det nye i forrige ukes bystyremøte var at et så stort flertall stiller seg bak disse ambisjonene. Vi er særlig glade for at Høyre støttet forslaget vårt siden vi samme dag kunne lese i BT om deres skepsis til arealpositivitet. Samtidig støttet bystyret at man jobber videre med Venstres forslag til prinsipper for hvordan man skal få dette til. For eksempel at vi skal bruke rivningstomter, større parkeringsplasser, nedlagte næringsarealer og godsområder mer effektivt, for å forhindre tap av natur.
Vi foreslo også som prinsipp at når vi utvikler byen vår, skal vi først gjøre det i områder som allerede er berørt, bearbeidet og nedbygget. Det kan for eksempel være å flytte parkeringsplasser i sentrale Åsane under bakken, bygge boliger på toppen og dermed reparere ørkenlandskapet av parkeringsplasser i stedet for å rive enda mer natur. I 2019 var vi i Venstre en pådriver for at vi i Kommuneplanens arealdel gjorde 7000 dekar tidligere byggeland om til natur- og friluftsområder. Det tilsvarer nesten 1000 store internasjonale fotballbaner med natur som vi vedtok ikke skulle bygges ned. Noe av det viktigste med denne planen var likevel bestemmelsene og retningslinjene for hvordan man skulle hensynta naturen utover dette.
Når byrådet har satt mål om arealpositivitet, og bystyret med overveldende flertall har støttet disse ambisjonene, er det ikke tvil om at man allerede nå må vekte naturmangfold sterkere i pågående og nye planer. For eksempel ved en eventuell motstrid mellom farger på arealkartet som indikerer byggeland og bestemmelsene som sier at natur skal tas vare på. Når ikke kartet stemmer med terrenget, må nesten virkeligheten være viktigst.
Å bygge en god og grønn by er et arbeid fullt av forskjellige dilemmaer. Samtidig er det nå ikke tvil om at vi fremover skal vekte hensyn til natur enda sterkere i Bergen. Det er vi i Venstre veldig glad for.
Julie Andersland, gruppeleder, Venstre
Grete Line Simonsen, bystyrerepresentant, Venstre