– Selv om vi har strenge krav til dyrevelferd i Norge, er det fortsatt dyr som lider, krav som ikke følges opp og standarder som er for lave. Jeg er glad vi har fått Stortingsflertallet med oss på å gjøre forbedringer, sier Venstres Alfred Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik, som er to av forslagsstillerne.
Selv om vi har strenge krav til dyrevelferd i Norge, er det fortsatt dyr som lider, krav som ikke følges opp og standarder som er for lave
Skal se på belønning av god dyrevelferd og merkeordninger
– Etter at Venstre foreslo en dyrevelferdsmelding, kom regjeringen nylig på banen og varslet en slik stortingsmelding i 2024. Det er altfor sent – på grensen til trenering. Nå er det heldigvis flertall for at en dyrevelferdsmelding må komme allerede våren 2023, og regjeringen får en rekke konkrete bestillinger på hva dyrevelferdsmeldingen skal inneholde, sier Bjørlo og Thorsvik.
Alle partiene i Næringskomiteen unntatt Ap og Sp støtter framskynding av dyrevelferdsmeldingen. Flertallet støtter også Venstres forslag om at dyrevelferdsmeldingen må svare på hvordan produksjonstilskudd i landbruket kan innrettes på en måte som belønner god dyrevelferd, hvordan man kan få på plass merkeordninger som gjør det lettere for forbrukeren å velge dyrevennlige produkter og hvordan griser kan sikres bedre tilgang til uteareal.
Nå er det heldigvis flertall for at en dyrevelferdsmelding må komme allerede våren 2023, og regjeringen får en rekke konkrete bestillinger på hva dyrevelferdsmeldingen skal inneholde
Det er også flertall for å starte arbeid med alternativ til kverning av hanekyllinger (maserasjon) med mål om framtidig forbud mot dagens praksis, og flertall for å gi regjeringen en «straksordre» om å se på dyrevelferden hos svineprodusenter uten å vente på stortingsmeldinga i 2023.
Brudd på regelverket
– Mattilsynet fant brudd på regelverket i over halvparten av tilsynene hos svineprodusenter i fjor. Venstre vil løfte ambisjonene for norsk landbruk. Derfor er det godt at det nå er flertall for å se på hvordan vi kan øke dyrevelferden i svinenæringen, blant annet når det kommer til areal og underlag. Det vil bety en stor forskjell i livskvalitet for mange dyr, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik.
– De siste årene har Venstre fått gjennomslag for å legge ned pelsdyrnæringa og for å innføre dyrepoliti i alle politidistrikt. Sammen med tiltakene stortingsflertallet er enige om nå, betyr det at Norge har tatt sjumilssteg for dyrevelferd, sier Thorsvik.
Norge har tatt sjumilssteg for dyrevelferd
Ikke i mål
– Vi er glade for at mange av Venstres forslag fikk flertall, men konstaterer også at vi ikke kom i mål med alt. Venstre ønsker blant annet å skjerpe kravene til transport av produksjonsdyr, skjerpe kravene til dyrevelferd for høns og kalkun og å styrke dyrs egenverdi i straffeloven og bestemmelsene om nødrett. Vi håper flere partier fram mot endelig votering i Stortinget 10. februar vil støtte disse forslagene, sier Bjørlo.
– Skal norsk landbruk fortsatt være verdensledende i årene fremover, trenger vi stadig bedre dyrevelferd – og jeg vil utfordre regjeringen til å vurdere enda flere tiltak enn det vi fikk flertall for i dag. For dyra, for bøndene som trenger gode insentiver til å skjerpe velferden ytterligere og for at vi som forbrukere skal få mulighet til å ta bedre valg, avslutter Bjørlo.
Følg saken på Stortingets nettsider, her. Debatt og endelig vedtak i Stortinget skjer 10. februar.