EUB omtalte 7. april innbyggerinitiativet fra Dorte Holdhus, for å få omgjort vedtaket om å bygge skole på Tynsåkjordet; dersom man klarer å samle inn 300 underskrifter kan en sak eller et tema tas opp i kommunestyret. Holdhus sier til EUB at krigen i Ukraina har fått henne til å ta dette initiativet. Norge har ikke mer matjord å miste. Hun er også kritisk til at vedtaket om å bygge på Tynsåkjordet ble tatt med bare én stemmes overvekt, av Ap, Høyre og Frp. Hun mener at representantene burde vært stilt fritt.
Det er lett å ha sympati for aksjonen, for oss som hele tiden har jobbet for en annen plassering av ny skole enn på Tynsåkjordet. Spørsmålet er om innbyggerinitiativ bør brukes får å få omgjort et vedtak som er gjort, og ikke minst når vedtaket om Tynsåk burde vært omgjort av kommunestyret. For oss som er opptatt av vilkårene for lokaldemokratiet er spørsmålet om den demokratiske prosessen lokalt også en interessant debatt å løfte.
Vedtaket om å bygge skole på Tynsåk burde aldri vært gjort. For det første bør det vi har av matjord vernes mot nedbygging. For det andre burde man ikke ta privat eiendom når fantes det et godt alternativ; nemlig kommunens egen tomt i Trolldalen. Å velge den ville ikke skapt alle de komplikasjonene som valget av Tynsåk ga. Skolen ville nok vært ferdig og tatt i bruk allerede dersom Trolldalen hadde blitt valgt i april 2015.
Prosessene som følge av Tynsåk-vedtaket
På grunnlag av Fylkesmannens innsigelse mot nedbygging av dyrket mark behandlet kommunestyret saken på nytt den 17. juni 2017 og vedtok å opprettholde plasseringen av skolen på Tynsåk. Flere departementer måtte dermed behandle klagesaken.
10. desember 2019 fattet vedtok kommunestyret ekspropriasjon, fordi grunneier ikke ville selge.
På bakgrunn grunneiers klage behandlet kommunestyret spørsmålet om ekspropriasjon på nytt 10. mars 2020. Kommunestyret opprettholdt sitt vedtak, og saken gikk da videre til behandling i Kommunaldepartementet.
Flere ganger frem til 10. mars 2020 var saken oppe til behandling i kommunestyret. Dette fordi vedtaket om Tynsåk innebar å bygge ned dyrket mark, som var privat eiendom. Ved alle disse behandlingene ville det være naturlig å vurdere fordelene og ulempene ved tomtevalget, slik saken etter hvert sto.
Den 6. juli 2021 behandlet kommunestyret i lukket møte under behandling av sak om en midlertidig kontrakt for å opprettholde fremdrift i planarbeidet. Flertallet vedtok uten at det stod på sakslisten at administrasjonen skulle inngå en totalentreprise etter de tilbud som forelå. På denne måten hevet flertallet terskelen for å endre lokalisering av skolen; kommunen ville pådra seg et erstatningskrav dersom lokaliseringen senere ble endret. Vedtaket bidro ikke til bedre fremdrift.
Når kunne kommunestyret snudd?
Da kommunen fikk innsigelse fra fylkesmannen mot å bygge ned dyrket mark; juni 2017. Eller da grunneier ikke ville selge frivillig. Altså 10.desember 2019 og 10.mars 2020. Senterpartiet kunne også satt hardt mot hardt i forhandlingene etter valget i 2015, eller 2019. Enten måtte Ap ha akseptert SPs standpunkt og snudd, eller så måtte de gått til Høyre eller Frp for å få flertall for å styre kommunen, og dermed fortsette prosessen med Tynsåk. Da kommunestyret gjorde sitt mest alvorlige vedtak den 6.juli 2021 var dette helt i strid med vanlig praksis; ved å behandle en sak som ikke står på dagsorden med et forslag som kom i møtet og ble vedtatt. I Kommuneloven kan ordfører eller et mindretall beskyttes mot slik ureglementert hastebehandling, ved å nekte å behandle slike forslag som kommer over bordet og har økonomiske og juridiske konsekvenser. Etter denne datoen er det blitt mye vanskeligere for Eidsvoll å snu om tomtevalget.
Udemokratisk vedtak?
Venstre har lenge vært opptatt av vilkårene for lokaldemokratiet, og har berørt disse gjennom innlegg i EUB og forslag i kommunestyret. Venstre er positive til at innbyggerne kan reise saker gjennom såkalt innbyggerinitiativ. Man må imidlertid være klar over hva Kommuneloven sier om hvordan innbyggerinitiativ kan brukes.
Innbyggerinitiativ er regulert i kommuneloven § 12-1. Tredje ledd lyder “I samme valgperiode kan det ikke fremmes forslag med samme innhold som et tidligere innbyggerforslag. Det kan heller ikke fremmes innbyggerforslag med samme innhold som en sak som er behandlet av kommunestyret eller fylkestinget i løpet av valgperioden. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv ta stilling til om et forslag kan fremmes.” Årsaken til begrensingen handler om vårt demokratiske system.
I Norge har vi representativt demokrati. Det er fritt frem å engasjere seg i et politisk parti for en eller flere saker man brenner for. Det kunne alle som mener noe om landbruksjord, eller om plassering av ny skole gjort. Dersom man ikke ønsker det, har man muligheten til å stemme i tråd med sin overbevisning. Både ved kommunevalget i 2015 og 2019 beholdt de partiene som er for nedbygging av Tynsåkjordet flertallet i kommunestyret.
Har prosessen frem mot vedtaket i 2015 (og senere) vært udemokratisk? I perioden 2011 – 2015 ble det nedsatt et skolestrukturutvalg, som enstemmig anbefalte bygging av skole i Trolldalen. Hvorfor landet flertallet likevel på Tynsåk? Det må de tre partiene som stemte for, svare på. Dersom vedtaket skulle vært omgjort i løpet av de seks årene som følge av prosessene som er nevnt over, måtte de avgjørelsene som har blitt tatt eller den informasjonen som har dukket opp ha påvirket nok representanter i Ap, Høyre og Frp til å få snudd sitt/sine parti(er). Eller ved at en representant brøt med sitt partis vedtak. Alle som var opptatt av enten landbruksjord og/eller plassering av skole kunne brukt tiden, avgjørelsene og informasjonen til å påvirke de 18 representantene som utgjorde flertallet.
Venstre har både i kommunestyret, gjennom valgkamp og gjennom offentlig debatt forsøkt både å 1) påvirke velgerne til å stemme på oss (eller andre partier som er mot å bygge ned landbruksjord, eller for å bygge skolen i Trolldalen), og å 2) påvirke partiene som var for å bygge ned Tynsåk. Vi må konstatere at vi ikke har klart å flytte velgerne eller en eneste av representantene som utgjorde flertallet.
Forutsigbart demokrati
Man kan godt mene at kommunestyrets representanter kan stemme som de selv ønsker i alle saker. I så fall bør man stille til valg som bygdelister. De representantene som er innvalgt for partier er innvalgt på et program som er vedtatt av partiet som har nominert dem til å representere partiet. Deres oppgave er å få gjennomført programmet de har gått til valg på. Skal en kommune styres på en måte som er forutsigbar både for innbyggere og næringsliv må de demokratiske prosessene foregå på en slik måte at det er mulig å forstå hva som skjer og hvorfor. Derfor har Venstre gjentatte ganger utfordret både Arbeiderpartiet, Høyre og Frp til å forklare hvorfor de valgte Tynsåk fremfor Trolldalen, til tross for alle komplikasjonene tomtevalget ville medføre.
Innsyn i demokratiske prosesser er viktig. Derfor bør partiene offentlig begrunne sine standpunkter og sin stemmegivning i folkevalgte organer. Det er påfallende hvor motvillige Ap, Høyre og FrP har vært til å forklare hvorfor de i sin tid valgte Tynsåk fremfor Trolldalen, og hvorfor ingen av vedtakene eller informasjonen i de ovennevnte prosessene de siste seks årene har fått dem til å revurdere tomtevalget.
Venstre er enig med Dorte Holdhus i at landbruksjord bør beskyttes mot nedbygging. Venstre mener at Tynsåk ikke var det rette tomtevalget, både fordi det er landbruksjord, fordi det er privat eiendom, og fordi det fantes et bedre alternativ. Vi oppfordrer alle som er opptatt både av landbruksjord og utviklingen i kommunen til å engasjere seg i partier, til å stemme, og til å kontakte representanter for å påvirke dem i saker man er opptatt av.
Alle ære til Dorte Holdhus for initiativet til å verne landbruksjord i Eidsvoll. Innbyggerinitiativ er imidlertid ikke brukt etter intensjonen i Kommuneloven. Jeg har derfor valgt å ikke skrive under. Venstre vil oppfordre alle som skriver under til å fortsette å engasjere seg for å beskytte landbruksjord mot nedbygging. Da må man endre flertallet i kommunestyrets sammensetning. Neste år er første mulighet. Da er det nytt kommunevalg.
Knut Bakkehaug, leder Eidsvoll Venstre
(Innlegget stod i EUB)