Trine Jørgensen Dahll fra Venstres fylkestingsgruppe tar et oppgjør mot massive naturinngrep i forbindelse med at enkelte kommuner er mer opptatt av å tilrettelegge for store hytteområder, enn de er å ivareta klima, natur og miljø.
I flere Telemarksaviser har hun hatt følgende innlegg:
Felehovet Sør – Nissedal – nedbygging av natur, myr og svafjell
Over hele landet våkner kommuner og tar på alvor hvilke klimautfordringer verden står overfor. Kommuneplaner og gamle reguleringsplaner miljø-revideres fordi nåtida ser planene i et annet perspektiv enn da en ikke tok hensyn til sårbar natur. Disse planene hadde ikke blitt vedtatt i dag når vi vet så mye om konsekvenser for klima og tap av natur, sies det.
Likevel, går enkelte kommuner motstrøms. Det er som om klima og artsmangfold bare er en teori på nasjonalt plan. Det er kanskje smertefullt å sette klima og miljø på dagsorden, å omsette fine ord til handling i sin egen kommune gir konsekvenser i arealarbeidet.
For klimautfordringer og tap av artsmangfold er ikke noe som bare gjelder på nasjonalt plan, det må forankres i handling lokalt.
Klimaavtrykket må reduseres, men samtidig ser vi en stor risiko for at den berømte bukken og havresekken trenerer arbeidet. Det er en fare for at politiske vedtak snarere øker karbonutslippet enn bidrar til å redusere fotavtrykket. For synergien er flere ja-er, arbeidsplasser, inntekter, muligheter og ikke minst økt selvkost/bidrag til kommunen?
Det er en smerte å omstille seg, omstille seg er å tenke nytt, tilpasse seg en annen virkelighet.
Lettere da å ikke ta hensyn til karbonutslipp, tap av natur og artsmangfold.
I Nissedal kommune har kommunestyret vedtatt den største reguleringsplan for hytteutbygging noensinne. Dersom vedtaket blir stående innebærer det nedbygging av natur som mangler sidestykke i kommunen med konsekvenser for en rekke myrer og sprenging av kolossalt mye fjell. Landskapet slik vi kjenner det vil bli borte.
Myra binder karbon – som kjent er karbonutslipp noe av den største trusselen for klimaet. Artsmangfoldet vil bli kraftig svekket, fugler og dyr vil få et vesentlig mindre habitat og bli fortrengt.
En økning fra 146 hytter til mellom fem og sekshundre hytter innenfor dette lille området og som et tillegg til en stor utbygging på den andre siden av hovedveien er ikke fortetting; det er nedbygging.
Etter første høring sa politikerne at denne planen måtte vesentlig reduseres. I mellomtida er både saksinnstilling og politikere mørnet.
Det er usikkert om utbyggingen vil bli mindre eller større til slutt siden det ligger usikre føringer i planen. De mer enn hundre høringsinnspillene avfeies i saksinnstillingen i generaliserende vendinger som at klager handler mer om private behov enn reelle innvendinger til planen selv om det handler om nedbygging av natur og tap av artsmangfold.
Samtidig med pågående reguleringsplanarbeid roper ordfører i kommunen at det er alt for mye byråkrati for å få gjennomført tiltak, på NRK-Telemark hører vi han argumenterer for at lokalpolitikerne er ansvarsbevisste og tydelige på å ta større hensyn til grønne verdier og karbonutslipp.
Eksisterende hytter har allerede privatisert områdene heter det i saksinnstillingen. Artsmangfold, klima, karbonutslipp eksisterer ikke i saksframlegget til Nissedal kommune. Hvem snakker naturens sak? Hvor er ansvarsbevisstheten for lavere karbonutslipp, hvor er de grønne verdiene?
Ja, jeg hører det ropes lokaldemokrati, men her savner jeg Statsforvalteren for til tross for gode innspill glipper instansen i innspurten, men visst savner jeg innbyggerne og politikernes stemmer, for lokaldemokrati er avgjørende.
Lokaldemokrati forutsetter at spilleregler er innført i takt med statlige føringer, og en åpning for å følge vår tids største utfordringer – Det forutsettes at ikke vi lar klima, natur og miljø seile sin egen sjø.
Vedtaket har en klagefrist som løper nå.
Trine Jørgensen Dahll, fylkestingsrepresentant Venstre