Det vises til Europakommisjonens fremlagte forslag, slik det står i høringsbrevet, til endring av Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2018/2021/EU av 11. desember for å fremme bruken av fornybar energi (omarbeiding), forslag til endring av Europaparlamentets – og rådsdirektiv 2012/27/EU av 25. oktober 2012 om energieffektivisering og forslag til endring av Europaparlamentets – og rådsdirektiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers engergifornyelse.
Samtlige regelverk er, som det står i høringsbrevet, fremdeles ikke ferdigbehandlet og i EØS- prosess i Norge.
Forslagene er videre tilknyttet EUs arbeid under REPowerEU, hvor formålet er å gjøre unionen uavhengig av energiimport fra Russland. Det vises til i brevet at høye energipriser også har bidratt til et større behov for energieffektiviseringstiltak og en raskere utbygging av fornybar energi. Forslagene som er lagt ut for høring her, skal drøftes i Rådet og Europaparlamentet, og det vil da skje justeringer i forslaget frem mot EU- vedtak.
Forslagsteksten som sendes ut, er ikke en endelig forslagstekst. Vi synes derfor det blir problematisk å skulle kommentere på vedlagte grunnlag. Vi spiller derimot inn våre anmerkninger vedrørende prosessen og en anbefaling:
– Vi har innvendinger vedrørende høringsprosessen: vi kan ikke tillate at det skal være adgang for norsk sentralforvaltning å iverksette en høringsprosess i et såvidt komplekst område, når landet er i feriemodus, og med så knappe frister som her. Dette legger ikke grunnlag for en reell medvirkning. Et annet alvorlig moment, er at saksdokumentene ikke er oversatt til norsk. Vi viser til Språkrådet som har etterlyst høringsnotat på norsk. Det er videre problematisk at forslagsteksten i dokumentene som sendes ut på høring, ikke er endelige. Det legges i det hele tatt opp en uvanlig beslutningsprosess som avviker fra hva som bør anses som eterettelig saksbehandling, som for eksempel at den plikter å påse at en sak er så godt opplyst som mulig. Vi reagerer også på at det ikke foreligger et høringsnotat hvor en tar utgangspunkt i utfordringer og problemstillinger for Norge, noe som er vanlig, og ikke minst når Norges rolle inn i dette feltet er såvidt sammensatt.
– Stortinget vedtok nylig at lokale myndigheter og folkevalgte skal få større innflytelse over framtidige konsesjonsvedtak. Men REPowerEU- pakken som her foreligger, går i stikk i strid med dette viktige punktet i Stortingsvedaket. I REPowerEU ønsker en forenklet hastebehandling, som det pekes på, for vindkraftkonsesjoner. Men nettopp mangelfulle konsekvensutredninger var ett av de store ankepunktene basert på erfaringer den forrige regjeringen gjorde, og daværende klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn (V), uttalte at noen konsesjoner skulle aldri vært gitt. Det ble også vedtatt (jf Stortingsvedtsket) at det blir en regionvis samlet behandling, slik at hele fylket, eller regionen, skal sees under ett. Noe som begrunnes i sumvirkninger og virkninger for den eksisterende produksjonen og kraftnettet. Vi minner om at vår region (Vestfold, Telemark og Burskerud) la ned betydelige ressurser og sendte inn en samlet innsigelse mot “Nasjonal ramme” i 2019, noe som var en medvirkende årsak til at nasjonal ramme ble skrinlagt. Derfor reagerer vi også på prosessen som foreslås på dette punktet i REPowerEU-pakken, hvor en vil rigge for “go-to-areas”. Vi kommer ikke til å akseptere at de innsigelser som da ble anført, søkes overkjørt “gjemt” i en REPowerEU-pakke. I 2020 gikk daværende klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn og olje- og energiminister, Tina Bru, i bresjen for å ta ned utbyggingstakten, roe ned utbyggingen og vektlegging av natur og tiden det tar å få avklart et prosjekt. Den linjen mener vi er svært klok, og bør opprettholdes. Ikke minst i en tid hvor mye skjer raskt på kontinentet, og innenlands, i gass-, kraft-, energi- og klima-politikken, som følge av Energiwende (blant annet nedskalering av kjernekraftverk i Tyskland), tørke flere steder i Europa og Putins krig i Ukraina. Veivalgene videre for landet vårt krever en mer dyptgripende drøfting om veien videre enn haste-pakken fra EU.
Vi sier på det grunnlag nei til REPowerEU-pakken.
Til slutt skal det nevnes at vi mener regjeringen bør vurdere hvilken posisjon Norge skal ha fremover i spørsmål om kjernekraft og utvikling av reaktorer for dette. Her skjer det nå mye utvikling i et globalt perspektiv, og bør vi bli akterutseilt? Norge bør derfor etterlyse en tydeligere felles policy og en europeisk plattform for videre forsking, utvikling og innovasjon for kjernekraft i en europeisk kontekst.