Vedtatt av Venstres landsmøte, 14.-16. oktober, 2022.
Dyr har egenverdi, også ut over den nytteverdien de har for oss mennesker. Det gjelder både husdyr og dyr i naturen. God dyrevelferd er også relevant for å nå flere av FNs bærekraftsmål. Ifølge FN har dyrevelferd en klar sammenheng med menneskers helse og velferd, men dyrevelferd er blitt oversett i arbeidet for bærekraft. Dyras velferd, helse og trygghet må sikres av samfunnet, og vi må henge med på utviklingen i kunnskap om hva som er gode og dårlige vilkår for dyra. Venstre mener at dyrehold i størst mulig grad skal ta hensyn til dyrenes naturlige adferd og behov. Dyr har egenverdi, også ut over den nytteverdien de har for oss mennesker.
Sommerens store snakkis var hvalrossen Freya, som hadde flyttet hvalrossadferden sin inn på menneskelig territorium. Godt hjulpet av media og nysgjerrige folk ble enden på visa at Freya måtte bøte med livet. Dessverre viser historien om Freya hvordan vi mennesker altfor ofte lar vår egen umiddelbare bekvemmelighet gå foran dyrevelferden. Det samme skjer med hundrevis av andre ville bestander, fordi de påfører oss økonomisk tap eller kan oppleves som en plage.
Etter granskningen av pelsdyrskandalen i 2019, var ett av tiltakene at det skulle etableres en egen klagesaksenhet hos Mattilsynet. Klagesakene har uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, noen ganger årevis. Det gjør at tiltak som er klaget på ikke iverksettes og rettssikkerheten til dem som klager svekkes når de må vente så lenge. Det er uholdbart for dyrevelferden. Klagesakene har uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, noen ganger årevis.
Våren 2023 kommer den nye Dyrevelferdsmeldingen Venstre har fått kjempet gjennom i Stortinget. Dette er viktig! De siste årene har det skjedd enorme skritt i kunnskapsgrunnlaget – vet vet mye om hva dyr trenger for å leve mer som den arten de er og ha bedre liv. På grunn av denne kunnskapen vet vi også at mange av dagens regler og driftsformer fører til lidelser for dyra. Kunnskapen er der, men regelverket har ikke hengt helt med. Venstre er utålmodige på dyrenes vegne og har store forventninger til meldingen. Vi mener at det finnes store hull i dyrevelferden som må tettes for at mennesker og dyr skal leve best mulig, både der vi lever sammen og der vi lever hver for oss. Vi mener at det finnes store hull i dyrevelferden som må tettes for at mennesker og dyr skal leve best mulig, både der vi lever sammen og der vi lever hver for oss.
Venstre har kjempet og fått gjennomslag for mange viktige endringer for dyra. Vi har blant annet fått på plass et eget politi for dyrene, vi har fått avviklet pelsdyrnæringen og vi har instruert regjeringen til å høyne ambisjonsnivået i den kommende dyrevelferdsmeldingen. Nå vil vi styrke dyrevelferden ytterligere.
WWF Verdens naturfond melder i sin nyeste rapport at bestanden av ville dyr stuper. Hele 69 prosent av verdens dyreliv har forsvunnet på bare 50 år. Vi trenger en global handlingsplan lik den vi har for klimaet. Venstre støtter forslag om innføring av en avtale for naturmangfold hvor målet er at verdens land snur trenden innen 2030. Tap av arter både planter og dyr, til havs og på land, må stoppes.
Venstre vil:
- styrke Mattilsynets rolle i dyrevelferden, slik at etaten har mer ressurser og bruker mindre byråkrati til å kunne hjelpe enkeltdyr, ville dyr og fugler
- umiddelbart sette i gang arbeidet med å få på plass et importforbud mot pels
- flytte hovedansvaret for dyrevelferd ut av landbruksdepartementet og over til et næringsnøytralt departement
- stimulere til kommunale dyrevelferdsplaner, fremme finansiell støtte til frivillige organisasjoner som jobber med dyrevern, og ta ansvar for god samordning av dyrevelferden
- styrke klagesaksenhetens effektivitet og uavhengighet
- sikre god dyrevelferd i fiskeoppdrett
- jobbe for god helse og trivsel hos landbruksdyr, med et miljø tilpasset naturlige instinkter
- lovfeste arealkrav for alle landbruksdyr inne- og utendørs som samsvarer med artens biologiske adferdsbehov
- arbeide for strengere krav til brannsikring av norske driftsbygninger med husdyr
- fase ut hurtigvoksende raser i husdyrproduksjon. Slike raser er ikke forenelig med god dyrevelferd.
- sørge for at løsdriftskravet blir gjennomført som planlagt, og legge til rette for insentivordninger som støtter opp om dette
- forby inhumane praksiser, som kirurgisk kastrering av gris og maserasjon av levende hannkyllinger
- at arealpolitiske bestemmelser skal ta hensyn til at ville fugler, fisk, dyr og insekter skal ha gode leveområder tilpasset sine behov
- se til resten av Europa for å finne gode løsninger for at både ville dyr og beitedyr kan leve godt parallelt med hverandre
- støtte opp om innføring av avtale for naturmangfold tilsvarende Parisavtalen for klima