Hvilken garanti har vi for å importere mat i framtiden

Innlegg i Innherred den 03.11.2022

Jordvernets begrunnelser beskriver utfordringer for verdens matproduksjon, arealgrunnlaget for jordbruk i Norge, arealendringer, omfang og utvikling av omdisponering og nydyrking.

 

I lys av dagens kunnskap om trusler mot verdens matproduksjon framstår jordvern i Norge, mer enn tidligere, som en overordnet samfunnsinteresse. Jordvern er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig utvikling og norsk samfunns- og matsikkerhet. Beskyttelse av arealer og produksjonskapasitet i hele landet bidrar til å mestre regional avlingssvikt og svikt i import og redusert innenlands transport.

 

Av Norges jordbruksareal ligger 23 pst. i eller mindre enn en kilometer fra by eller tettsted. Andel jordbruksareal med høyt produksjonspotensial er også høyere nær tettsteder og byer der utbyggingspresset er størst. Innenfor tettstedene ble hele 12 pst. av tilgjengelig jordbruksareal bygd ned i perioden 2004–2015.

 

Arealet fulldyrka jord hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker er redusert. I mindre sentralt beliggende områder går marginale arealer ut av drift, gror igjen eller blir tatt i bruk til skogbruk.

 

En prioritering av tiltak for å øke matproduksjonen på norske arealer bør være:

  • bevare areal som er i drift og beskytte jordhelsa,
  • øke arealproduktiviteten opp mot avlingspotensialet,
  • ta i bruk arealer som er gått ut av drift
  • dyrke opp nytt jordbruksareal.

 

Det ligger høye tall for planlagt nedbygging av dyrka mark i vedtatte kommuneplaner. Dersom den faktiske nedbyggingen fortsetter i samme tempo fram mot 2030 som i perioden 2008–2019, vil ifølge SSB i underkant av 20 pst. av det arealet som er planlagt utbygd gjennom kommuneplaner faktisk bli bygd ut.

 

Etter andre verdenskrig har omdisponeringen nasjonalt av dyrka (fulldyrka og overflatedyrka jord og innmarksbeite) og dyrkbar jord (egnet for nydyrking) være på rundt 1,2 mill. dekar til sammen. Det meste av dette er areal som har vært egnet til matkornproduksjon.

 

Verdal sentrum ligger i et område hvor jordbruksarealet og vekstforholdene er av en så god kvalitet at mye av de grønnsakene som vi i dag må importeres kan dyrkes her. Av den grunn har den en stor verdi for fremtidig matvaresikkerhet inn i fremtida.

 

Verdal Venstre stiller seg derfor bak Verdal SP i vern av Nestvoldjorda. Vi ønsker ei tverrpolitisk enighet om at Verdal kommune går inn for å sette igang arbeide med en Jordvernplan etter nasjonale retningslinjer, som i dag gjøres i flere andre kommuner.

 

Derfor er det viktig med en slik plan:

  • Sikre matproduksjonen
  • Jordvernet må balanseres mot andre samfunnsbehov, som infrastruktur og andre fremtidige oppgaver.
  • Ingen vil være tjent med at kommunen sløser med sine ressurser, for eksempel at jordvernet fører til dårlig infrastruktur med daglig økonomiske og miljømessige belastninger til oss alle.
  • Hvem vil være tjent med at vi reduserer vår samlede verdiskapning og bærekraft.
  • Jordvernet handler om vår samfunnssikkerhet og sosial stabilitet med vår egen selvforsyningsgrad i en overbefolket verden, hvor våre eksportland på mat har store utfordringer på både tørke og flom.
  • Jordvernet vil sikre at vi har en matproduksjon som er i tråd med kommende ernæringsmeldinger.

 

Det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs.

 

Per Voll