Hvorfor var strømmen egentlig så dyr?

Roger Granum (V)
Roger Granum (V), Foto: Liv Aaberge

Avisinnlegg av Roger Granum, tredjekandidat Lillehammer Venstre

Det korte svaret er at det var mangel på energi. Og når det er mangel på en vare, så går prisen opp. Sånn fungerer markedet.

Det neste spørsmålet er kanskje «hvorfor ble det mangel på energi?» Og der er svaret mer sammensatt. De verste råpopulistene hevdet at dette skyldtes kablene til utlandet og at vi i Norge har stor nok produksjon til eget forbruk.

Det er både sant og en grov løgn. Vi produserer nok i hele Norge i løpet av et normalår, men vi produserer ikke nok hele tiden. Og ikke i hele Norge. Derfor eksporterer vi når vi har kraftoverskudd i magasinene, og så importerer vi når produksjonskapasiteten går i taket. Dersom vi hadde kappet kablene, måtte vi økt produksjonskapasiteten med nærmere 25 % og vi måtte også bygget ut nettet ganske betydelig (vi flytter i dag mye elektrisitet gjennom Sverige). Det ville gitt dyrere strøm.

En annen ting som mange glemte i diskusjonen om strømpriser, er at strøm dekker bare ca. 50 % av Norges totale energiforbruk. De viktigste energikildene ellers er bensin, diesel, fjernvarme, biobrensel (fyringsved) og gass. De fleste har nok fått med seg at prisen på ved også føyk i været, uten at det kan sies å ha hatt så mye med produksjonskostnaden å gjøre.

Mange store forretningsbygg i Norge har kastet ut oljefyren og byttet den ut med gassbrennere. Dersom strømprisen hadde blitt låst på 50 øre som noen mente, så ville selvsagt virksomhetene stengt gassovnene og gått over til fyring med strøm. Og da bør det ikke være så vanskelig å tenke seg at vi kanskje ville havnet i en situasjon med tvungen rasjonering av strøm i Norge.

Det er altså flere grunner til at Norge fikk så høye energipriser. Det ble påstått at tilsiget til norske vannmagasin ikke var så lavt at det kunne karakteriseres som et tørrår. Igjen velger populistene å ta data for hele Norge. Men Sør-Norge hadde det tørreste året på 47 år i fjor. Samtidig så vi på Dagsrevyen hvordan dammer i Møre og Romsdal rant over sine bredder, og at Nord-Norge stort sett har hatt strømpriser på 10 øre (og MVA-fritak).

Norge har i mange år hatt svært lave strømpriser, og med de prisene har det vært lite lønnsomt for kraftverkene å oppgradere og modernisere sine anlegg. Det har heller ikke vært veldig lønnsomt å bygge ut vindkraft. Det er ganske tragisk at store vindkraftanlegg er bygget i nord, med utenlandsk kapital, og at denne strømmen ikke klarer å komme seg over Dovrefjell pga. dårlig overføringskapasitet.

Strømprisene er nå i ferd med å stabilisere seg på et høyere nivå enn vi nordmenn er vant med, men fortsatt lavest i Europa. På dette nivået vil det nok bli iverksatt mange moderniseringsprosjekter på gamle vannkraftanlegg. Det blir mer lønnsomt med energiøkonomisering (noe regjeringen burde stimulere til) og kommuner og fylkeskommuner får økt sine utbytter fra energiverkene. Kanskje kan det kuttes i eiendomsskattene til folk flest?

Vi trenger å utvide produksjonskapasiteten etter hvert som forbruket øker. Og hvis vi bruker mindre, trenger vi ikke øke like mye.

Vindkraftverk til havs, som regjeringen nå planlegger, tror jeg kommer til å levere verdens dyreste strøm. Og Senterpartiet insisterer på at den strømmen er det bare vi her i Norge som skal kjøpe. Forstå det den som kan.

Sto på trykk i GD den 28. juni 2023.