Skolebygg i dårlig forfatning og skolegårder som fylles opp av brakker. Det er realiteten ved mange skoler i Lillestrøm kommune. – Vi kan ikke ha det sånn. Både elever og lærere fortjener gode arbeidsvilkår og gode fysiske rammer i skolehverdagen, sier Boye Bjerkholt, Venstres ordførerkandidat i Lillestrøm.
Nå tar Venstre til orde for et krafttak for skolebygg og skolegårder. Partiet vil ta igjen vedlikeholdsetterslepet, bygge ut skolekapasiteten, og sikre gode uteoppholdsarealer ved alle skoler.
– Det finnes dessverre en rekke eksempler på skoler som har omfattende rehabiliteringsbehov. På Sten-Tærud har vi sett avisoppslag om problemer med trekk, fukt og råte, i tillegg til mus og rotter. Her haster det med å sette inn tiltak. Men også skoler som f.eks. Hovinhøgda og Sørum har behov for omfattende oppussing, utdyper Bjerkholt.
På den andre siden finnes det også nye og flotte skoler i kommunen. Men det hjelper ikke elevene som går på en skole der vedlikeholdsetterslepet er stort og merkbart.
– Et godt skolebygg innbyr til både å lære og å lære bort. Skolen blir bedre og undervisningen blir bedre, når de fysiske rammene er gode. Vi kan ikke leve med at noen elever skal få en dårligere undervisningssituasjon og dårligere skolehverdag, fordi kommunen ikke har tatt tilstrekkelig vare på skolebyggene, sier Bjerkholt.
Venstre er også bekymret for at det ikke bygges nye skolebygg i takt med elevtallsveksten. Etterslepet i skoleinvesteringer gjør at det settes opp stadig flere brakker inne på skolegården til eksisterende skoler.
– Lillestrøm kommune er i sterk vekst. Vi blir stadig flere folk, stadig flere elever. Svaret har vært å sette opp såkalte «midlertidige» brakker som blir stående i årevis. Det er en quick fix som løser et akutt problem, og brakkene er i og for seg fine og funksjonelle nok. Men de er ikke mer enn noen ekstra klasserom. Når gymsal, svømmehall, skolekjøkken, musikkrom og andre viktige spesialrom må deles på stadig flere elever, blir det fort også en pedagogisk utfordring. Det blir vanskelig for lærere å gi undervisning som er i tråd med målene i kompetanseplanen, hvis skolene ikke har tilstrekkelig tilgang på spesialrom, utdyper Bjerkholt.
Han etterlyser mer langsiktighet i planleggingen, mer forutsigbarhet, og gode, permanente løsninger.
I 2020 vedtok Lillestrøm kommunestyre en skolebehovsplan som tar for seg investeringsbehovene i Lillestrømskolen for ti år fremover. Men da planen skulle følges opp, gikk et flertall i kommunestyret aktivt imot den vedtatte løsningen for en ny skole i Skjærva, mellom Strømmen og Lillestrøm by. En ny skolebehovsplan ble vedtatt i 2022, bare to år etter den forrige.
– En plan som ikke følges opp, gir ingen forutsigbarhet og ingen langsiktighet. Og nå er vi lenger unna en løsning på skolekapasitetsutfordringen i Strømmen-Skjetten-Lillestrøm-området enn vi har vært noen gang, sukker Bjerkholt.
Venstre mener fortsatt at det må bygges en ny skole for å løse kapasitetsutfordringen i dette området. Men ett av alternativene som nå vurderes, er å utvide flere av dagens skoler. Dette mener Bjerkholt er en svært dårlig idé.
– En utvidelse av en eksisterende skole går alltid utover utearealene. Det er allerede et problem med brakker som plasseres i skolegårdene, men problemet går fra å være midlertidig til å bli permanent hvis det skal presses inn flere bygg på allerede små utearealer. Da blir det enda mindre utearealer fordelt på enda flere elever. Det går utover skolemiljøet. Studier viser at gode utearealer reduserer mengden vold, mobbing og uro blant elevene og stimulerer til trivsel, motivasjon og læringsevne. Vi løser kanskje et kapasitetsproblem ved å bygge i skolegården, men samtidig skaper vi et helt annet problem, forklarer Bjerkholt.
Han mener at det bør etableres en egen norm for uteoppholdsareal per elev.
– Normen bør si noe om både størrelse og kvalitet på uteoppholdsarealet. På en måten kan vi sikre at alle elever får tilgang til gode utearealer, sier Bjerkholt.
Samlet sett er skolebehovene så store at Venstre mener det er behov for et krafttak for skolebygg og skolegårder.
– Det handler helt enkelt om at alle elever og lærere i Lillestrømskolen fortjener gode fysiske rammer i hverdagen, både i klasserommet og i skolegården. Vi ønsker langsiktighet, kvalitet og trivsel. Det er slik vi tar Lillestrøm framover, avslutter Bjerkholt.