Uttalelse: Kommunene treng nye verkemiddel for å innfri nytt EU-direktiv for avløp

Hovudprinsippet har til no vore at krav til reinsing skal vere tufta på eit mål om å oppnå god tilstand i vassførekomsten, i tillegg til å verne folkehelsa og ivareta brukarinteresser. Målsetjinga, uavhengig av kvar vi bur, er å sjå til at avløpsvatnet vert samla og reinsa før det vert sendt tilbake i naturen.

Full gjennomføring av forslaga til revidert direktiv vil føre til ein stor reduksjon i utsleppa av organisk materiale, nitrogen, fosfor og mikroforureining, som t.d. miljøgifter, legemiddel og mikroplast, til både ferskvassresipientar og kystområde. Auka reinsing av avløpsvatn vil føre til betre vasskvalitet. Det kan bidra til å redusera reinsekostnadar for drikkevatn, betre kvaliteten på vatn brukt til landbruksføremål og akvakultur, og vera positivt for rekreasjonsformål som bading og fritidsfiske. Betre høve for fritidsfiske kan og gi inntekter for grunneigarar og lokalsamfunn. Venstre støttar difor innføring av nytt direktiv.

Fristane for å overhalde krava i det nye direktivet er relativt korte, men etter handsaming i det europeiske rådet er det foreslått flytta frå 2030 til 2035. Dette gir meir tid til å gjennomføre nødvendige investeringar. Regjeringa bør ha ein aktiv politikk overfor EU for å bidra til tilpassing til norske forhold.

Noreg har eit stort etterslep av gjennomføringa av dagens avløpsdirektiv i motsetning til nabolanda våre Danmark, Sverige og Finland. Rundt 2/3 av norske avløpsanlegg oppfyller ikkje dei eksisterande krava til reinsing av avløpsvatn, slik dei er fastsette i avløpsdirektivet. I tillegg vil behovet for å tilpassa vatn og avløp til meir ekstremvêr som følgje av klimaendringar. Anslag frå Sintef og Norconsult tilseier til dømes at det framover vil vera behov for investeringar på rundt 332 milliardar kroner dei neste to tiåra.

Kommunen kan ikkje krevje betaling utover det drift og investering kostar. Norske forhold, som busettingmønster og topografi, kan gjere gjennomføring ekstra krevjande i delar av landet.

Verda er ifølgje FN inne i ei trippel planetær krise med klimaendringar, tap av naturmangfald og forureining. Betre reinsing av vatn er ein viktig del av løysinga på alle desse krisene. Venstre støttar difor eit nytt avløpsdirektiv. Samtidig vil både nytt avløpsdirektiv og klimaendringar bidra til betydeleg auka kostnader for vass- og avløp, særleg for ein del mindre kommunar. Venstre meiner difor regjeringa så fort EU har vedteke nytt avløpsdirektiv må kome med målretta tiltak som kan bidra til at kommunar som blir ramma særleg hardt får støtte, til dømes i form av ei investeringsstøtte. Det er viktig at denne støtta ikkje går til å dekkja vedlikehaldsetterslep. I møte med store kostnader er det viktig å leita etter nye og betre måtar å løysa utfordringane. Forsking, utvikling og oppskalering av pilotar på nye og innovative løysingar må vera ein viktig del av løysinga.