Uttalelse: Enklere og bedre offentlig kjøp av transporttjenester

Ulike deler av offentlig sektor organiserer, kjøper og støtter transporttjenester for veldig store summer hvert år. Med mange ulike bestillere av ulike transporttilbud, tidvis til en del av de samme innbyggerne, er det risiko for at tilbudene overlapper og kan resultere i både at at ressursene ikke brukes godt nok og at tilbudet ikke fungerer godt nok. Dessuten brukes store ressurser på å forvaltning av de ulike tilbudene og ordningene hver for seg:

Staten har ansvar for offentlig innkjøp av transport i helsesektoren; pasienttransport, der hvilket reisemiddel som brukes er en medisinsk vurdering, som oftest benyttes buss og taxi. Tilbudet er rettighetsbasert, og dekker reise til og fra tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Staten forvalter også gjennom NAV en rekke ulike ordninger for reisestøtte, og dekning av reiseutgifter bl. a hvis man er sykemeldt, dersom man skal tilpasse hjelpemidler, og dekning av reise til arbeid og utdanning dersom man har forflytningsvansker. Noen av ordningene dekker billigste reise med kollektivtrafikk, andre dekker drosje, hvis du oppfyller kravene, avhengig av eller uavhengig av om det finnes et kollektivtilbud der du bor eller ikke. I tillegg har NAV støtteordninger for kjøp og ombygging av egen bil for tilrettelagt transport til arbeid og utdanning.

Fylkeskommunen har som del at sitt kollektivtrafikkaanvar også ansvar for skoleskyss og spesialtransport, samt TT-tjenesten.

Skoleskyss er rettighetsbasert, og det er nasjonale retningslinjer for avstand til skolen som ligger til grunn for om søknaden om fri skoleskyss innvilges. Kommunene skal dekke kostnadene for skyss til elever i grunnskolen og fylkeskommunen skal dekke kostnadene for skyss til elever i videregående skole. Tilbudet er omfattende, bare i Akershus organiseres det hver dag skoleskyss for 4500 elever. Noen fylkeskommuner har likevel fått dispensasjon for denne rettigheten og tilbyr ikke gratis skoleskyss til sine elever i videregående skole med mer enn 6 km reisevei. Dette gjelder blant annet Oslo, og deler av Buskerud, Agder og Rogaland. Skoleskyssen er oftest en blanding av ordinære bussruter og minibuss/ drosje som henter elever der de bor og kjører til skolen eller til et kollektivtilbud. Spesialtransporten er tilrettelagt transport for elever som ikke kan reise med ordinær transport på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.

Tilrettelagt transport (TT) er et tilbud om alternativ transport (for fritidsreiser) for dem som ikke kan bruke kollektivtransport på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom. Det er ingen lovfestet individuell rett til TT-tjenester. Retningslinjene fastsettes og søknadene behandles av den enkelte fylkeskommunen, og omfanget av tilbudet er svært ulikt mellom fylkene. Noen steder vil et godt utviklet bestillingstransport-tilbud, som f.eks «Rosa busser» i Oslo dekke mye av det faktiske behovet som ellers dekkes av TT-transport. Andre steder, som i nabofylket Akershus, vil det at det finnes et bestillingstransporttilbud i kommunen med avgang en gang i uka være grunnlagt for avslag på søknad som TT-kort.

Minibusser som brukes til skoleskyss og spesialtransport morgen og kveld brukes ofte til bestillingstransport-tilbud på ande tidspunkt på dagen. I noen fylker er dette tilbudet godt utbygd, i andre fylker ikke-eksisterende. Mange av bestillingstransport-tilbudene er lite tilgjengelig for brukerne ved at den må bestilles veldig lang tid i forveien.

Organisering og samordning av ulike tjenester kan være krevende. Noen ganger vil skoleskyss eller spesialtransport ta urimelig lang tid fordi bilen eller minibussen skal fylles opp. Andre steder kan det oppstå situasjoner der to naboer på samme tun hentes med hver sin drosje som kjører til omtrent samme sted. Vanskeligheter med samordning har mange årsaker, blant annet at det er ulike offentlige bestillere og at noen av tilbudene er rettighetsbasert mens andre ikke er det.

Bildet kompliseres ytterligere av at avtaler om skolekjøring eller pasienttransport er en viktig del av det økonomiske grunnlaget for drosjer i distriktene. De siste årene har imidlertid stadig flere av anbudene for f.eks skoletransport blitt vunnet at transportselskaper som ikke kjører drosje, eller av drosjeselskaper som ikke er hjemmehørende i distriktet.

Utviklingen i transportsektoren går raskt. Bestillingstjenester som supplerer det ordinære drosjekmarkedet med tilbud som Über, Yango og Bolt utvikles raskt i de store byene, og utviklingen av offentlig bestillingstransport som del av det ordinære kollektivtilbudet vil trolig endres dramatisk i årene som kommer med økt bruk av autonome kjøretøy og KI-baserte bestillingssystemer.

Venstre mener at det i lys av dette er potensiale for å forenkle og forbedre offentlige kjøp av transporttjenenester, og at det kan gi både lavere kostnader for det offentlige og bedre tilbud for brukerne.