Det grønne skiftet krev handling frå regjeringa, ikkje ansvarsfråskriving

Det grønne skiftet innebærer omstilling til sirkulærøkonnomi, kutte klimagassutslipp og bevare natur. Dette er ein føresetnad for næringslivet sin tilgang til Eus indre marknad og for naturen sin eksistens i seg sjølv.

For å nå Norge sine klimamål om å redusere utsleppa med minst 50% innan 2030 trengst det rask handling slik at prosjekt som bidreg til reduserte utslepp kan kome i gong. Skal ein lukkast med å auke produksjon av fornybar energi må ein også sikre at utbyggingane bidreg til lokal verdiskaping og aktivitet.

Den største trusselen mot norsk natur er oss mennesker. Av dei 2752 trua artane på den norske raudlista påverkast heile 90% av tapet av leveområder forårsaket av menneskelig aktivitet. Rundt halvparten av desse artane, som hovudsakeleg finst i skog, står i fare på grunn av flatehogst. Vestland Venstre meiner derfor at vi må verne meir skog, og gi verdifulle skoger eit særskilt vern.

Vestland Venstre støttar at lokalsamfunna har avgjerande makt til å seie nei til vindkraftutbyggingar på land der dei går på bekostning av viktige lokale, regionale eller nasjonale verneverdiar. Prosjekt med samlokalisering av industri og kraftproduksjon må prioriterast. Ny vindkraft på land bør i hovudsak bli etablert som vindturbin på område regulert for industri- og med eksisterande infrastruktur.

 

Vestland Venstre vil:

  • Få til ei rask endring av retningingslinjer for tildeling av kraft og gå vekk frå «Fyrstemann til mølla»-prinsippet
  • Utvikle ein nasjonal strategi for elektrifisering og fornybarutbygging –
  • Bygge meir grønn og ulike kjelder til fornybar energi, mellom anna gjennom skatteinsentiv. Det er av betydning at kraftkabler vert lagt i eksisterande infrastruktur.
  • Gjere det meir lønnsamt å etablera solceller.
  • Styrke strømnettet gjennom auka investeringar til utviding av strømnett, betre
    utnytting av dagens nett, redusere saksbehandlingstida og gjennomgå KILE-
    ordninga for å gjere den meir effektiv
  • Endre skatteregimet for vannkraft slik at det blir meir lønnsamt å gjere investeringar og oppgraderingar i eksisterande vannkraftverk
  • Vurdere kjernekraftproduksjon i Norge
  • Ha sterkare fokus på enøk i kommune–Noreg, der kommunar med enøk-tiltak blir premierte gjennom statlege ordningar
  • Prosjekt som reduserer utslepp og bidreg til å nå klimamåla må prioriterast
  • Prosjekt med samlokalisering av industri og kraftproduksjon må prioriterast
  • Sikre at nye prosjekt får tildelt kraft og plass i nettet basert på samfunnsøkonomiske og miljømessige nyttevurderingar
  • Ønsker et nasjonalt forbud mot nedbygging av myr.
  • Ønsker at verdifulle skoger, som gammelskog, skal få et eget vern.
  • Ønsker et sterkere juridisk vern av vanlig natur, og at flere naturområder vernes.
  • Vil at kartlegging av natur skal gjøres av uavhengige fagpersoner.
  • Vil gi klima og natur større vekt i lønnsomhetsanalyser av samferdselsprosjekt.
  • Vil stanse byggingen av nye hyttefelt.
  • Vil innføre arealnøytralitet som prinsipp i alle kommuner med stort byggepress.
  • Vil bedre insentivene for å gjenbruke tomter og allerede bebygd areal.
  • Vil etablere betydelige maritime verneområder for å gjenopprette skadet miljø og bevare utrydningstruede arter i havet.
  • Vil bruke kunstig intelligens til å overvåke nedbygging av natur i hele landet, og bruke trafikklys på alle kommuner og fylkeskommuner, samt nasjonalt, på graden av nedbygging, tilbakeføring, og takten i utviklingen.
  • Vil at staten innfører en nasjonal arealavgift.
  • Vil at staten i enda større grad premierer kommuner som gjennomfører planvask. Det vil si kommuner som gjennomgår eldre arealplaner for å ta hensyn til klima og natur.
  • Vil at staten setter krav om areal- og naturregnskap i alle kommuner, der ulike naturverdier er tydelig kartlagt.
  • Premiere trinnvise ENØK-tiltak for bustader og burettslag.
  • Legge til rette for ei omstilling til sirkulærøkonomi, for å redusera press på naturen