Det viktigste Høyre og Venstre har fått regjeringspartiene med på er å starte arbeidet med en helt ny og mer moderne kurs i landbrukspolitikken der folkehelse, klima, natur og landbrukspolitikk for første gang blir satt i sammenheng, og å satse mer på plantebasert produksjon for å styrke selvforsyningsgraden og matberedskapen fremover.
– Venstre har i lang tid krevd en helt ny og mye mer helhetlig matpolitikk i Norge, der klima, natur, folkehelse og matproduksjon ses i sammenheng. Nå er vi endelig i mål. I dag går startskuddet for framtidas grønne, sunne og bærekraftige matpolitikk. Det betyr også en bedre framtid for hardt pressede norske bønder som i dag lider under fortidas løsninger i landbrukspolitikken, sier Venstres Alfred Bjørlo.
– Venstre er også glade for gjennomslag på Stortinget for at strategien for økologisk landbruk skal revideres i 2024, sier Bjørlo.
Styrker selvforsyningen
Riksrevisjonen har tidligere vært kritiske til at Norge henger etter i arbeidet med matberedskap, men gjennom enigheten som nå er på plass blir det en økt satsning på matberedskap. Et av forslagene partiene har blitt enige om handler om at regjeringen skal lage beredskapsplaner i en krisesituasjon som sikrer alle nordmenn nok mat.
– Norge har ingen oversikt over hvor i verdikjeden det er viktig å være forberedt på en krise. Det eneste vi har oversikt over er korn, men vi mangler oversikt over andre former for matberedskap og sårbarheter i verdikjeden. Det gjør vi nå noe med. Jeg er særlig glad for at vi nå får også fisk og sjømat inn som en del av norsk matberedskaps-politikk og at vi tar de første stegene i retning mer nordisk samarbeid i matpolitikken, sier Bjørlo.
– I tillegg er vi overordnet enige om modellen for måling av inntektsnivå i fremtidige jordbruksoppgjør. Selv om vi har en del andre primærstandpunkter, gjør vi dette for å sikre forutsigbarhet for næringen. Nå er vi enige om felles spilleregler som skal stå seg i mange år framover med denne brede og tverrpolitiske engiheten, sier Høyres Lene Westgaard-Halle og Venstre Bjørlo.
Dette er blant punktene Venstre og Høyre er enige med regjeringspartiene Ap og Sp om:
- Stortinget ber regjeringen snarest mulig starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlag for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer der folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk blir satt i sammenheng.
- Stortinget ber regjering komme tilbake til Stortinget våren 2025, med en plan for mer plantebasert mat hvor målet er at den samlede norske plantebaserte produksjon skal styrkes og sammenhengen mellom de ulike leddene i verdikjeden skal økes.
- Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med prisnedskrivning av korn for å vurdere hvordan ordningen best kan stimulere til mindre bruk av kraftfor og mer bruk av norskprodusert grovfor samt bidra til norsk selvforsyning.
- Stortinget ber regjeringen vektlegge Norges beredskapspotensial i den videre oppfølging av Totalberedskapskommisjonen.
- Stortinget ber regjeringen om å sikre at kritiske samfunnsfunksjoner gis fortrinn ved kriser slik at blant annet handel og produksjon av matvarer går mest mulig normalt under en krise.
- Stortinget ber regjeringen utarbeide konkrete beredskapsplaner i en krisesituasjon som sikrer alle nordmenn nok mat.
- Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å utarbeide en felles nordisk risiko- og sårbarhetsanalyse for forsyningssikkerhet for mat.
I tillegg er Venstre og regjeringspartiene Ap og Sp enige om følgende punkt:
- Stortinget ber regjeringen revidere strategien for økologisk landbruk i 2024