Vi har lenge tatt til orde for en mer nøktern og realistisk løsning: en svømmehall tilpasset behov og økonomi, på en flat og rimeligere tomt et annet sted. Vi ønsker en løsning som faktisk kan bli bygd – ikke et luftslott vi aldri får råd til. Vi har lagt fram konkrete forslag om enklere prosjektering, redusert grunnarbeid og gjenbruk av eksisterende tomter – men blitt nedstemt gang på gang.
“Få det i gang så raskt som mulig og så tilpasse oss økonomien,” sa Bjørn Sandnes (H). Men det er jo akkurat det som er problemet: det lar seg ikke gjøre å tilpasse økonomien til et prosjekt som i utgangspunktet er for dyrt. Når man planlegger et anlegg med krevende grunnforhold og behov for omfattende spesialtilpasninger, blir det fort både dyrt å bygge og krevende å drifte. Øksnes bygget smart og kostnadseffektivt – skal ikke vi lære noe av det?
“Vi må ta en vurdering om hvor mye det faktisk vil koste og sette i gang dette her, og se om vi har råd,” sa Ole Petter Aarsund (INP). Men en slik vurdering er jo det vi har etterlyst i lang tid – uten å bli hørt. Nå står vi med et prosjekt som trolig blir langt dyrere enn antatt, og som mangler klar finansiering. De eneste som har foreslått å ta en reell kostnadssjekk og samtidig vurdere et enklere alternativ – det er vi i Venstre, Fremskrittspartiet og enkelte av oss i Høyre.
“Det er meningsløst å kjøre en ny runde nå uten at det valgte alternativet er med videre,” sa Lisa Alvestad (Sp). Men det er vel enda mer meningsløst å tviholde på et alternativ som har vist seg for dyrt og vanskelig å gjennomføre? Hvis man setter seg i en blindvei, må man kunne snu. Det koster mindre enn å krasje.
“Nå er det nå disse 300 millionene, cirka, som er det store diskusjonstemaet, og folket har hengt seg opp i det,” sa Emil Korsnes (Ap). Ja, folk har hengt seg opp i det – med god grunn. Det handler om ansvarlig pengebruk og om hvilke tjenester vi faktisk får levert. 300 millioner er ikke bare et tall. Det er skole, helse, vedlikehold, velferd og trygghet for innbyggerne – eller mangel på det.
Vi er sterkt bekymret for de framtidige driftskostnadene. Et folkebad i denne skalaen vil kreve millioner i årlige driftstilskudd – penger som i så fall må tas fra den daglige driften av kommunen. Dersom dette fører til et antatt underskudd i 20-millionersklassen, vil konsekvensene bli dramatiske: kutt i helsetjenester, færre varme hender i eldreomsorgen, redusert skolebudsjett, stenging av fritidstilbud og mindre støtte til frivillige lag og breddeidrett. Når vi allerede sliter med å få endene til å møtes, er det etter vårt syn uforsvarlig å binde opp store deler av budsjettet i ett enkelt prestisjeprosjekt.
Vi mener Haram trenger en svømmehall, men vi trenger ikke å bruke mer enn dobbelt så mye som andre kommuner har brukt på tilsvarende bygg. Vi trenger ikke å ta opp nye lån vi ikke har råd til å betjene. Og vi trenger ikke et prestisjeprosjekt – vi trenger et svømmeanlegg som faktisk blir bygd, og som vi kan være stolte av fordi det er ansvarlig og gjennomførbart.
Det er på tide at kommunen gjør det samme som folk flest gjør når økonomien strammer seg til: justerer planene, setter tæring etter næring – og finner ei god løsning som vi faktisk har råd til.
Christian Holstad Lilleng, Caroline Kjerstad Grønli og Kathrine Pernille Beite.
Gruppeledere i Venstre, Frp og Høyre