Vil avklare og styrke papirløses rettigheter

Venstre mener en rekke saker knyttet til papirløse i Norge, senest saken om Marie Amelie, viser at det er behov for å avklare og styrke rettighetene til papirløse i Norge.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Se også: Representantsforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å avklare situasjonen og styrke rettighetene for innvandrere i Norge uten lovlig opphold

Helge Solum Larsen på talerstolen under Venstres Landsstyremøte i Oslo 6. mars 2010.

Foto: Daniel Rugaas

— Venstre mener en rekke saker knyttet til papirløse i Norge, senest saken om Marie Amelie, viser at det er behov for å avklare og styrke rettighetene til papirløse i Norge, sier Venstres nestleder Helge Solum Larsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Venstre mener myndighetene må sørge for at de som ikke kan returnere får et oppholdsgrunnlag.

— Partiet mener det må være et mål at så få som mulig skal oppholde seg ulovlig i Norge og arbeidet med å tilstrebe frivillige returordninger og bruk av tvangsretur der retur er mulig. Men en rekke personer kan ikke sendes ut etter avslått asylsøknad, enten fordi Norge ikke har returavtale med hjemlandet, fordi hjemlandet nekter å ta imot vedkommende eller fordi det praktisk ikke er mulig eller svært vanskelig å returnere personene, sier Solum Larsen.

Vil gjøre det lettere for ureturnerbare
Venstre mener det er viktig å gjennomgå praksis når det gjelder omgjøring av avslag på opphold på humanitært grunnlag. Det bør spesifiseres i lovteksten at utlendingers botid i riket kan være et relevant hensyn i vurderingen av opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. Partiet er tilfredse med at det fra 2007 ble mulig å gi oppholdstillatelse for personer som ikke har utsikter til retur, men mener imidlertid det er grunn til å være bekymret for om vilkårene for opphold etter denne forskriften er for strenge og at hjemmelen derfor ikke benyttes i praksis.

— Venstre vil derfor lempe på muligheten for å gi opphold når personen viser seg å være ureturnerbar, for eksempel ved at personen kan få opphold etter fem år når det ikke er tvil om identitet og det ikke i mellomtiden er framkommet annet grunnlag for utvisning, sier Solum Larsen.

Vil bedre barns rettigheter
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nylig lagt fram tall om at 18 196 irregulære innvandrere oppholder seg i Norge, hvorav 12 325 er forhenværende asylsøkere som har fått avslag på sin søknad. De humanitære organisasjonene som arbeider med hjelpetiltak anslår det reelle tallet til å være et sted mellom 6000 og 8000 personer.

Venstre er særlig bekymret over alle barna som lever ulovlig i Norge.

— Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn under vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. Venstre mener dette også må gjelde de barna som har oppholdt seg i riket uten gyldig oppholdstillatelse og som søker om omgjøring på humanitært grunnlag, sier Solum Larsen.

Venstre viser videre at hensynet til barnets beste i flere saker er så tungtveiende at det ikke kan være adgang til å legge avgjørende vekt på såkalte innvandringsregulerende hensyn.

Bedre helsehjelp
— Papirløse har i dag få rettigheter. Manglende rett til helsehjelp utover akutthjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse og er heller ikke akseptabelt for fellesskapet forøvrig. På samme tid ser vi at dagens uklarheter skaper stort press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen i det daglige. Papirløse må ha tilgang til nødvendig helsehjelp og at det gis mulighet til å henvise disse pasientene videre til somatisk behandling og DPS-tilbud, sier Solum Larsen. (ANB)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**