Politisk uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre 26. februar 2011:
I Tunisia ble Ben Ali jaget på flukt etter 23 år ved makten. Fredelige demonstrasjoner og sosiale medier felte det gamle regimet på få uker. Egypts hersker siden 1981, Hosni Mubarak, måtte flykte etter at tusener av egyptere i tre uker nektet å forlate Tahrir-plassen i sentrum av Kairo. Nå telles forhåpentligvis dagene før Libyas Ghaddafi er historie, etter over fire tiår som diktator. I Bahrain har i overkant av 100 000 demonstranter tatt til gatene etter at de første protestene ble møtt med vold fra regimet, og en overgang til reelt demokrati virker innen rekkevidde. Også i resten av Midt-Østen reises kravene om frihet og demokrati. Myndighetene i disse landene burde komme opprørene i forkjøpet og selv starte troverdige prosesser fram mot frie valg og reelle liberale demokratistrukturer.
I verden ellers, og i Europa og Vesten i særdeleshet, er det tid for kritisk å gå gjennom egen fremferd gjennom flere tiår. Altfor lenge har argumentet om stabilitet fått forrang fremfor støtte til kravet om demokrati og menneskerettigheter. Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre har gitt uforbeholden støtte til Mubarak gjennom uttalelser som «Han har styrt Egypt med myndig hånd frem til i dag. Nå 78 år gammel og vant siste valg i 2005 med stor margin.» Venstre mener det aldri kan være akseptabelt at man på en slik måte legitimerer ufrie valg og autoritære styresett som baserer seg på menneskerettighetsbrudd. Venstre mener det er viktig at Norge like tydelig forsvarer demokrati og fordømmer vold i land som er fiendtlig innstilt til Vesten, som Libya og Iran, som i vennligsinnede land, som Bahrain,
Venstre støtter frihetssøkende mennesker i hele Midt-Østen i denne kritiske fasen for demokrati og menneskerettigheter i regionen, og mener Norge bør gå foran som et godt eksempel når det gjelder å støtte sivilt samfunn fremfor diktatorer.
Venstres landsstyre mener Norge må
– tilby assistanse til Egypt og Tunisia for å sikre oppbygging av nye sivile institusjoner og akutt hjelp for å sikre stabilitet
– tilby hjelp til land som må håndtere store flyktningeutfordringer og presse på for felleseuropisk ansvarsfordeling i forhold til flyktninger til Europa
– revurdere reiseråd til Tunisia og Egypt fortløpende for snarest mulig å få turistindustrien i gang igjen og på den måten støtte landenes økonomi
– åpne for frihandelsavtaler og åpne for utvekslingsavtaler for høyere utdanning med Tunisia, Egypt og andre land som går fra diktatur til demokrati, for å styrke disse landenes økonomi
– legge press på at Bahrain innfører et demokrati, enten ved at kongen går av, eller at han innfører et konstitusjonelt monarki med like rettigheter for alle borgere
– se på praktiske muligheter for å støtte sivilsamfunnsaktører i og utenfor land i Midt-Østen, som arbeider for regimeendring og demokratisering i disse landene.
– fordømme det libyske regimets vold mot egen sivilbefolkning på det skarpeste, støtte kravet om at Sikkerhetsrådet referer de ansvarlige til den Internasjonale Straffedomstolen, og arbeide for at volden blir avløst av forhandlinger om Ghaddafis snarlige avgang
– støtte den libyske FN-ambassadørens krav om en flyforbudssone over libysk territorium inntil volden opphører, støtte innføringen i Sikkerhetsrådet av strenge sanksjoner mot det Libyske regimet
– arbeide for stans i alt våpensalg til regimer som Libya,
– trekke ut norske statseide selskap fra Libya dersom ikke det sittende regimet går av
– gjenoppta norsk næringsvirksomhet i de gryende demokratiene, så fort det er forsvarlig.