For det første er det samtidig slått fast at den gjennomsnittlige nordmannen også bidrar mindre inn enn hun tar ut. Det er ikke overraskende, for hvert år bruker vi Oljefondet til å dekke inn et underskudd i statsbudsjettet. Dette sier oss at velferdsstaten ikke er bærekraftig uten oljeinntektene, både med og uten innvandrere.
For det andre bærer innlegget til Sortevik preg av en sammenkobling av begreper om arbeidsinnvandring og asylsøkere, når skriver at "De som kommer dårligst ut er innvandrere fra lavkostland i den tredje verden." De fleste fra denne gruppen som kommer til Norge, er asylsøkere. Formålet med asylinstituttet er ikke at den norske stat skal tjene penger, men å ta vare på mennesker på flukt. Å vurdere deres opphold her etter hvor mye de skatter, er en brutal fornærmelse mot asylinstituttet.
Der denne rapporten virkelig møter veggen, er når den vurderer lønnsomheten av barn og barnebarn av innvandrere. Når vi går generasjoner nedover, så snakker vi ikke lenger om innvandrere, da snakker vi om nordmenn. Hvis det ikke er lønnsomt med barn og barnebarn av innvandrere, så er det ikke lønnsomt med barn i det hele tatt.
Innvandringen til Norge er stort sett enten arbeidsinnvandring fra EØS-området eller asylanter på flukt fra andre land. Det er sterkt begrenset med arbeidsinnvandring fra utenfor EØS. Det er synd. Over hele verden er det dyktige mennesker med egenskaper vi ville ha godt av i Norge.
Sortevik anklager norsk innvandringspolitikk for å ikke være bærekraftig. Jeg er enig. Vi trenger mer arbeidsinnvandring hvis vi skal ha råd til å finansiere velferdsstatens fremtidige utgifter.
Mathias Fischer
Varamedlem til bystyret i Bergen
Leder, Bergen Unge Venstre
Hordaland Venstres ungdomskandidat til stortingsvalget
Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende fredag 1. juni.