I 1992 hadde Platzspitz park i Zürich, omtalt som Needle Park av The New York Times, i flere år vært åstedet for kanskje verdenshistoriens mest kjente åpne russcene. Da jeg besøkte Zürich i desember i fjor i forbindelse med en pågående masteroppgave om tematikken, var denne parken et idyllisk sted uten tegn til den slagmarken den tidligere hadde vært. Hvordan vi nå håndterer spørsmålet om den åpne russcenen i Nygårdsparken vil avgjøre om fremtiden vil se tilbake på disse årene som perioden der vi endelig ble kvitt de åpne russcenene, eller om vi gjorde vondt verre.
Byrådet stenger Nygårdsparken
18. september varslet sosialbyråd Dag Inge Ulstein at den øvre delen av Nygårdsparken skal stenges. Det er her det kjente rusmiljøet befinner seg, og nå er håpet at de heller vil oppholde seg på de planlagte Mottaks- og Oppfølgingssentrene (MO-sentrene) snarere enn å spre seg rundt omkring i byen. Hva kan Bergen lære av måten Zürich håndterte sine rusproblemer på, og hvor likt er egentlig disse to eksemplene?
For å forstå hva som skjedde i Sveits er det viktig å forstå historien frem til den åpne russcenen i Platzspitz vokste frem. I likhet med en rekke andre europeiske land begynte mennesker med trøblete familie og utdanningsbakgrunn i Sveits på tidlig 1970-tall i større grad å injisere og bli avhengig av heroin. Myndighetenes respons på dette kom gjennom en ny føderal narkotikalov i 1975 som baserte seg på streng nulltoleranse, og som førte til en stor økning i arrestasjoner og politiaksjoner. Risikoen forbundet med narkotika økte, og med høy risiko fulgte også høy gevinst i form av økte narkotikapriser. Scenen var satt for organiserte kriminelle.
Dramatisk økning i tallet på heroinavhengige
Antallet heroinavhengige økte dramatisk. Zürich ble et viktig senter for narkotikabruk og omsetning i Europa, og rusavhengige fra nabolandene kom i hopetall til byen. I følge rusforsker Joanne Csete økte antallet injiserende rusavhengige som oppholdt seg i Zürich fra 4 000 i 1975 til 30 000, ja du leste riktig, i 1992. I 1987 så politikerne seg lei på at disse rusmiljøene oppholdt seg i hele byen og det ble en aksept for at de kunne være i Platzspitz park. I 1992 ble presset derimot for stort. Zürich fikk internasjonal oppmerksomhet og næringslivet varslet at kunder fryktet å komme til byen. Politikerne vedtok derfor å stenge parken.
Ikke lenge etter at parken ble stengt dukket en ny åpen russcene opp omtrent en kilometer unna. Denne gangen langs elven Rimmat ved et område kalt Letten. Situasjonen ble, om mulig, enda verre og denne gangen lå russcenen nærmere skoler og boligområder. I følge Ambros Uchtenhagen, professor ved Universitetet i Zürich, førte dette til at politikerne innså at dette ikke kunne løses uten en helt ny tilnærming. På bakgrunn av resultatene av at en privat rusklinikk så tidlig som i 1991 hadde begått sivil ulydighet og gitt heroin til en del av sine pasienter, vedtok sveitsiske myndigheter å innføre et prøveprosjekt med heroin behandling. I 1994 ble den såkalte fire pilar-strategien implementert: 1) forebygge rusbruk 2) behandling av rusavhengighet, 3) lovutøvelse og 4) skadereduksjon. Under sistnevnte pilar lå lavterskelutdeling av metadon, sprøyterom/brukerrom og heroinbehandling. Etter gode resultater av prøveprosjektet ble heroinbehandlingen permanent i 1997 og har i dag rundt 1 500 pasienter fordelt på 23 klinikker i Sveits.
Heroinbehandling
Heroinbehandling, som tidligere helseminister Bjarne Håkon Hansen og senere Stoltenberg-utvalget, har anbefalt med bakgrunn i de sveitsiske erfaringene, betyr at de som ikke responderer på tradisjonell LAR (legemiddelassistert rehabilitering) får heroin på klinikk. I stedet for å prostituere seg eller begå kriminelle handlinger for å finansiere sitt rusforbruk får de heller stoffet de er avhengig av fra helsevesenet i kontrollerte omgivelser. Dette gjør at livssituasjonen deres blir mer stabil og verdig. I tillegg slår det beina under organiserte kriminelle som er helt avhengig av denne kundegruppen for å tjene penger på sitt illegale narkotikasalg. I Norge ble heroinbehandling nedstemt i Stortinget 18. mars i år.
Etter hvert som disse tiltakene ble implementert, og helsearbeiderne oppsøkte det nye rusmiljøet for å følge dem til det tiltaket som passet best ut i fra hvilken situasjon den enkelte rusavhengige var i, begynte russcenen ved Letten å reduseres. I 1995 gikk man på nytt inn og stengte av området, og denne gangen dukket det ikke opp nye russcener. De som var motivert og i stand til det hadde fått tilbud om rusfri behandling, mens resten var i enten metadonbehandling, heroinbehandling eller benyttet et av de fire brukerrommene som ble opprettet rundt om kring i byen.
Halvering av dødsfall i Sveits
Resultatene talte for seg. Sveits halverte sine overdosedødsfall. I Zürich ble nyrekrutteringen til heroin redusert med 82 prosent de første ti årene etter heroinbehandling ble innført. Og ikke minst ble Zürich kvitt de åpne russcenene. Jeg hadde gleden av å snakke med sjefen for narkotikapolitiet i byen, Beat Rhyner. Han kunne informere om at politiet i dag praktiserte nulltoleranse for bruk av narkotika på offentlig område. Slik bruk ble umiddelbart slått ned på, og den enkelte rusavhengig ble da i samarbeid med helsevesenet fulgt til det tilbudet som passet best for han eller henne.
Hvor lik eller ulik er så denne historien situasjonen vår i Bergen? Omfanget av problemet i Zürich må sies å ha vært betraktelig større. Der Nygårdsparken som oftest bare har noen hundretalls rusavhengige innom hver dag, oppholdt tusenvis seg i Platzspitz Park og senere Letten. Hundrevis bodde til og med der på fast basis. Allikevel er likhetene mange. Zürich tømte sin russcene i 1992 uten å tenke over hvor de som uansett ville fortsette med narkotika skulle oppholde seg. Det samme er i ferd med å skje i Bergen. Et MO-senter fungerer bra for de som bruker metadon eller subutex eller er motivert for et nytt og rusfritt liv. Det tar derimot ikke høyde for alle de som ikke kan eller vil bli rusfri. Det skjønte etter hvert sveitsiske politikere, og det var tilslutt en allianse bestående Sosialdemokratene, De Liberale og Kristendemokratene som innførte kontroversielle tiltak som brukerrom og heroinbehandling.
Når Nygårdsparken neste sommer stenges jeg redd vi går vi rett i den samme fellen som Zürich. Sveitserne hadde ingen andre byer og erfaringer å se til, og stengingen av Platzspitz var en dyrekjøpt, men kanskje nødvendig erfaring før de gjorde det rett. Derfor vil det være utilgivelig dersom Bergen, med all den kunnskap vi har om andre byers håndtering, ikke lytter til de erfaringene de gjorde seg. Zürich er bare et eksempel. Frankfurt, Lisboa og Amsterdam er andre. Kunnskapen er der. Nå gjelder det å anvende den.
Erlend Horn
Gruppeleder for Venstre i bystyret
Kronikken sto på trykk i Bergens Tidende tirsdag 1. oktober.