Riksrevisjonen skrev i 2021 følgende: «Siden 2014 har det vært et uttalt mål for spesialisthelsetjenesten at psykisk helsevern skal prioriteres over somatikken, målet er også kalt den gylne regel. De regionale helseforetakene har ikke klart å nå målet på seks år. Mange med psykiske lidelser får ikke hjelp når de trenger det.»
Uttalelse
Uttalelse vedtatt av Venstres landsstyre 15. juni 2025
Riksrevisjonen har også dokumentert at når det gjelder aktivitet, har antallet polikliniske konsultasjoner faktisk gått ned både i psykisk helsevern for voksne og i psykisk helsevern for barn og unge. Heller ikke etter 2021 har målet om å prioritere rus og psykiatri bli fulgt opp. Det har blitt stadig færre døgnplasser, og det polikliniske behandlingstilbudet klarer ikke å holde tritt med økningen av psykisk sykdom i befolkningen.
En særlig bekymring er utviklingen ved flere distriktspsykiatriske sentre (DPS), som gradvis svekkes gjennom nedbemanning, sammenslåing eller i verste fall nedleggelse. DPS utgjør selve ryggraden i det desentraliserte psykiske helsetilbudet. De gir viktig behandling i nærområdet, både poliklinisk og døgnbasert, og er avgjørende for å hindre unødvendige sykehusinnleggelser. Når DPS svekkes, tvinges flere pasienter inn i en allerede overbelastet spesialisthelsetjeneste, og kommunene må håndtere alvorlige pasienter uten tilstrekkelig støtte
Riksrevisjonen har også undersøkt helsetilbudet til personer med alvorlige ROP-lidelser (samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse). I februar 2025 gav de sin sterkeste kritikk; «Myndighetene har ikke sørget for at personer med psykisk lidelse kombinert med ruslidelse får den hjelpen de trenger. Det kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte, familiene deres og samfunnet.»
For personer i aktiv rus med opphold på institusjon eller tilpasset bolig er det avgjørende at rusbruken foregår i trygge omgivelser. Dagens brukerromslov stiller for strenge krav til brukerrom og hindrer muligheten for et behovstilpasset brukerrom på institusjoner og i ROP-boliger. Venstre ønsker derfor å endre dagens brukerromslov, slik at også personer i aktiv rus på botilbud utenfor umiddelbar nærhet til et brukerrom, kan ha tilgang til denne livreddende tjenesten.
I tillegg til for dårlig kapasitet i behandlingstilbudet for disse pasientgruppene, mangler mange av de sykeste pasientene egnet bolig. Riksrevisjonen anslo i februar at det er mer enn 1000 bostedsløse ROP-pasienter i Norge. Uten trygg bolig er det ikke mulig å bli friskere av verken psykisk sykdom eller rusavhengighet. Kommunene må derfor settes bedre i stand til å sikre gode boliger til de som ikke er friske nok til å skaffe seg bolig selv. Større statlige tilskudd til boliger vil i tillegg frigi døgnplasser på de psykiatriske sykehusene, der alt for mange senger belegges av ferdigbehandlede pasienter som mangler egnet bolig. I tillegg trengs det egne tilpassede botilbud og overgangsboliger i regi av spesialisthelsetjenesten, slik at det sikres god behandling for de sykeste med psykisk sykdom, også der det kan være behov for å bruke tvang.
Samtidig som det må satses mer på behandling og oppfølging av de med alvorlig psykisk sykdom og rusproblemer, må også det forebyggende arbeidet styrkes. Mange mennesker utvikler mer alvorlige lidelser fordi de ikke får hjelp tidlig nok. Lavterskeltiltak som Rask psykisk helsehjelp (RPH) har dokumentert god effekt for personer med lettere til moderate psykiske helseplager, og kan bidra til å redusere behovet for mer omfattende behandling senere. Ved å gjøre RPH tilgjengelig i alle kommuner og sikre faglig kvalitet og kapasitet i tilbudet, kan vi bidra til bedre folkehelse, redusert sykefravær og lavere press på spesialisthelsetjenesten. En helhetlig politikk for psykisk helse må derfor romme både forebygging og tidlig innsats – parallelt med en forsterket innsats for de med de tyngste og mest sammensatte lidelsene.
Pårørende er en stor og sammensatt gruppe som er ekstra utsatt for belastning, stress, dårlig psykisk helse, sykefravær, uførhet og splittede familier. Det må legges til rette for bedre og tidligere pårørendestøtte og -involvering for å forebygge, fange opp og følge opp både voksne og barn som pårørende, utover veiledning og mestringskurs.