Folkemøte om Markaloven

Et tredvetalls medlemmer og engasjerte besøkte Nordre Aker Venstres folkemøte om Markaloven. Ola Elvestuen innledet om konsekvensene av den nye loven.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Tekst: Torkild Strandvik
Foto: Gunnar L. Brevig

Torsdag den 16.april hadde Nordre Aker Venstre invitert til folkemøte om den nye Markaloven. Møtet fant sted i Maridalen velhus. Et tredvetalls Venstre-medlemmer og andre engasjerte var til stede for å høre Tor Øystein Olsen fra Maridalens Venner og Venstres Ola Elvestuen innlede om den nye Markaloven og dens innhold og konsekvenser.

Ola Elvestuen innledet om Markaloven i folkemøte arrangert av Nordre Aker Venstre

Foto: Gunnar L. Brevig

Elvestuen var klinkende klar på at Marka setter rammen for byutvikling i Oslo. – Som leder av byutviklingskomiteen er det viktig for meg å ha dette i bakhodet, sa han. – Marka skal være der for friluftsliv og trening, kulturlandskap og historie skal opprettholdes og synliggjøres. Marka skal være et levende samspill mellom mennesker og natur, historie og nåtid.

Staten har feilet
Elvestuen ga uttrykk for at staten til nå har feilet når det gjelder vern og forvaltning av Marka, men trakk samtidig frem det unike samarbeidet mellom kommunen, bøndene i Maridalen og Maridalens Venner som blant annet har materialisert seg i Maridalsspelet.

– Er Markaloven riktig verktøy? spurte Elvestuen. – Fra statens side så er Markaloven et dårlig håndtverk. Venstre vil at loven skal være et rammeverk som gir lokale myndigheter handlingsrom. Loven er uklar og gir en enorm byråkratisering, eksempelvis gjennom byggeforbud for landbruket. Her må man "søke om å søke om å få gjøre noe". Markaloven er så streng at den legger hindringer for aktiviteter, mer enn å legge til rette for aktiviteter.

Elvestuen la til at den nye loven skaper også en hodebry og utfordringer for reguleringsplaner som allerede er i prosess med utgangspunkt i Naturvernloven. Hvordan vil Markaloven påvirke disse prosessene? Elvestuen er bekymret for at det er dyrt å kjøre formelle prosesser mot staten i Norge.

– Mangler legitimitet
Tor Øystein Olsen innledet med å uttrykke bekymring for legitimiteten i Markaloven. – Dersom loven ikke har legitimitet i folket som blir påvirket av den så har loven i seg selv et stort problem, sa Olsen.

Han ble forskrekket da han fikk tilbakemelding fra Miljøverndepartementet om at Markaloven skulle ha forrang over Naturvernloven. Forskrifter i Naturvernloven sier at man ønsker å opprettholde bosetning gjennom oppgraderinger av gårder og bygninger i marka. Markaloven slår ihjelp disse forskriftene slik Olsen ser det.

Olsen er lettere oppgitt over hvordan man her har klart å regulere seg bort fra kulturlandskap på en slik måte at man ikke lengre kan lage skiløyper i landsskapet fordi man har omregulert bort fra kulturlandskap på en slik måte at man ikke lengre kan kjøre løypemaskiner. I forhold til markastuene har man nå også et totalforbud mot nybygg i tillegg til påbygning på eksisterende bygg.

– Planer er meningsløse dersom det ikke skjer noe, understreket Olsen. – Naturstien som ble vedtatt i 2005 har enda ikke kommet på plass. Han er frustrert over det han kaller “politisk impotens”. – Det hjelper ikke at man har hatt mange møter så lenge ikke pålene står i bakken og byggearbeidet har begynt. "Jobben er ikke gjort før jobben er gjort" avsluttet Olsen bastant.

– Har allerede hatt effekt
Ola Elvestuen understreket at Markaloven allerede har hatt effekt. Skianlegget i Tryvann og veibelysning i Maridalen er eksempler på dette.

– Lover må man ha, grundig forarbeid og planlegging er viktig før man gjør noe i marka, men Markaloven er alt for streng og ødelegger for gjennomføring av prosjekter. I beste fall forsinker bare loven prosjekter og da kan man lure på hva man vil med loven, sa Elvestuen. – Vi skulle hatt en enklere, tydeligere og sterkere lov. Da ville vi også fått bred støtte for loven.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Engasjerte tilhører i folkemøte om Markaloven

Foto: Gunnar L. Brevig

Under debatten som fulgte ble det ytret mange bekymringer rundt konsekvensene av Markaloven for de som bor i marka. Man hadde i utgangspunktet store forventninger til loven som kanskje skulle kunne gjøre ting lettere men ser i etterkant at loven slik den ble vedtatt har fått en helt annen form og farge enn det man både hadde forventet og ønsket seg.

Vegard Ulvang var èn av de som tok ordet under debatten. Han fikk fram latteren i en ellers alvorlig forsamling da han presenterte seg som “en person med noe erfaring innenfor langrenn og turliv”. Han synes det var trist om man skulle ha som mål å tilbakeføre marka til naturtilstand. – Det er ikke så galt med noen hogstfelt og langrennsløyper, sa Ulvang. – Det er utelukkende positivt at man får til et samspill mellom mennesker og natur.

Fikk ros
Ola Elvestuen og byutviklingskomiteen fikk mye ros for sin jobb. Det var flere som tok ordet for å si at man synes Oslo kommune i det minste oppleves som en samarbeidspartner, mens staten snarere opptrer som en fiende av boerne i Marka.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**