Kampen for Kampen

Noen trenger det litt mer enn andre, at vi stiller opp og kjemper. Jeg er valgt av folk i Gjøvik blant annet for å se, lytte, lære og ta noen kamper.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Av og til etter politiske møter i rådhuset går jeg en runde i byen, for å se. Av og til blir jeg stoppet på gata, og lytter. Men av og til oppsøker jeg også steder for å lære. Ett av mine favorittlæresteder er Kampen, i øvre Torvgate. Der lærer jeg om liv som leves helt annerledes enn mitt eget. Jeg lærer om det å være rusavhengig. Men jeg lærer også om idealisme, frivillighet og innsatsvilje. Om hva et tilholdssted, en enkel aktivitet og en bolle eller to med krem kan gjøre med livsgleden. Uten Kampen hadde Gjøvik vært fattig på omsorg for rusavhengige.

Når jeg går fra Kampen, fører jeg alltid en kamp med meg selv. Hvorfor sitter jeg på møter og sliter på en stol, når jeg heller kunne gått ut i byen og vært et medmenneske for de som har det vanskelig? Da tenker jeg at det er nå jeg er folkevalgt og at det sannelig er behov for at noen snakker for de rusavhengige og andre vanskeligstilte i politiske møter. Og ikke minst er det behov for at noen fremmer forslag på deres vegne. Jeg har gjort det flere ganger. Foreslått mer penger til Kampen. Bedre samordning av hjelpetilbudet. Styrket helsetilbud. Det har hjulpet litt. Men bare litt. Og det tar lang tid, før noe skjer.

Jeg så hvor lett det er å være ressurssterk da kommunen i løpet av kort tid fikk på plass et ”telt” (Seilet) på Gjøvik gård. Det var gjort på noen sommermåneder å finne penger og få rigget det til. I sommer har det vært utleid bare fem ganger. Var behovet så stort?
På fem år greide aldri kommunen å gi tillatelse til Jack Flatvad for å sette opp varmetelt.
I løpet av den tiden har han heldigvis fått seg varmebuss, og han har inngått samarbeid med Kampen om oppbevaring av mat i det nye kjølerommet på Kampen. Ett av mange dugnadstiltak der i gården. De bare gjør det, der. Tenk hvor mye vi kunne gjort, hvis vi bare greide å bidra litt til.

Gjøvik kommune og vi som bor her må anerkjenne at vi har et relativt stort rusmiljø. Og vi må erkjenne at kommunen alene ikke kan løse dette. Derfor må vi samarbeide med ideelle og frivillige krefter som bidrar. Du vet det sannsynligvis ikke, men Kampen er bare åpen noen få timer midt på dagen. Det er derfor all grunn til en budsjettkamp for Kampen i høst. Jeg håper flere politikere blir med på den kampen.

Ketil Kjenseth
Kommunestyrerepresentant for Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**