Balkan, Norge og Arendal

– Da jeg kom til Norge i 1993 tenkte jeg jeg kom til et fjernt land med lite til felles med Bosnia og Hercegovina, skriver Sanjin Salahovic. Det var interessant å lære om Norge mens likheter mellom Balkan og mitt nye hjemland stadig dukket opp. I Sarajevo skjøt Gavrilo Princip Østerrike Ungarns tronfølgeren. Da Magasinet i kjølevannet av Jyllands posten viste frem Muhammed karikaturer tenkte jeg at det finnes flere måter å skyte på. To land, diametralt motsatt liggende på europeisk nord og sør brente hver for seg for sine saker som klaffet midt i spenning til sin tids internasjonale forhold.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Sanjin Salahovic

Foto: Arendal Venstre

Sanjin Salahovic er kandidat til bystyrevalget i 2007, og aktiv medlem i Arendal Venstre.

Østerrike Ungarns keiserdommen, resten av mer en to tusen år europeisk multinasjonal historie, måtte vike for et nytt fenomen som europeisk nasjonalisme var. Det var organisasjon "Ung Bosnia", Princip var medlem av som trakk triggeren og utløste I Verdens Krig. Men hvordan kan vi kalle i dag en organisasjon, hvis den er det og hvis det er bare en, som prøver å kutte opp båndene mellom Øst og Vest. Forholdet som i sin interaksjon ble opphav til vestlig sivilisasjon og den dagen i dag er det en prosess som holder den levende og frisk. På en side er det "Al Qaida" — det verste som terror kan gjøre er å sperre "Den store tause elven av mennesker og ideer" som renner mellom Øst og Vest siden vi ble til det som vi er i dag. Og på den andre siden? Jeg forlater konklusjon til deg ærede leseren Oswald Spengler i sitt berømte verk " The Decline Of The West" påstod at hver sivilisasjon har sin oppgang, toppen og nedgang før den bryter sammen og forsvinner fra historisk scene. Hvis Osama Bin Laden prøver å hjelpe vestens innbyggere til endelig å stenge seg inn i sitt innbilske forebilde om seg selv da er det den sikreste måten til å presse Vesten til å drukne i sin egen autisme.

På en stor hegeliansk scene av historiens tid og rom er det ofte de små som får æren til å utløse de store begivenheter. Men de sjelden har et helhetlig bilde før de handler. Slik gjør man "store" ting med bryster fulle av den følelsen som gjør luften så rik, behagelig og ubegrenset i sitt volum mens i realiteten utgjør man bare eksperimenter som værer ikke lenge i tidsløp. For to år siden prøvde jeg å overbevise våre kulturarbeidere om at å bry om den store "tause elven" som renner mellom Øst og Vest begge veier, er det den fremste en som jobber innen flerkultur kan gjøre. Som eksempel pekte jeg på at Arendal internasjonale kulturhus måtte "internasjonaliseres" d.v.s. settes i stand til å knyte Arendal til landene, byene og kulturene dens utlendinger kom fra. Koble byen Arendal til ideer dens innvandrere bærer med seg. Ideer som krysser europeiske kontinent i hundrevis av år Jeg fant stort sett "poker fjesene" og foretningsmenn som svarte ingenting og diskuterte lite eller ikke i det hele tatt og foretrakk forhold Nord — Sør. Og dette ikke over Europa men direkte med fly til Afrika. Jeg tenkte, for ett allvitende og arrogante folk er de Men etter tiden har jeg forstått at kultur og flerkultur forstås her i Arendal stort sett som en samling av fine bilder, musikk, teater — kunst, det som kalles "finn kultur" og utøves som underholdning. Religiøsitet, mat og dans Ja spesielt mat og dans skal gjøre Arendal flerkulturell. Samtidig jobber man svart lite innen dybden som utgjør forhold mellom mennesker og forskjellige folkeslag sett idémessig. Bare våre etiske forskjeller kan skape blodige oppgjør — noe som skjer vanligvis om vinteren, mørke, pessimistiske tiden.

Som at noen prøver å bygge "Potemkins bygder" i mitt flerkulturelle liv. Grigorij Aleksandrovitch Potemkin, feldmarskalk, statsholderen og elskeren til Katarina den Store, etter fortellinger, bygde opp kulisser av landsbyer ved siden av veien keiserinne kjørte på for å fremvise til sin arbeidsgiver progress i opplysningstidens Russland. På den samme måten noen her i Arendal prøver å overbevise meg med masse bilder og pene ord at Arendal er en internasjonal by mens jeg oppfatter den helt motsatt. Det logiske for meg er å lure på hvem er Potemkin i Arendal da? Og da tenkte jeg det er en sammenligning til med min Balkan der politikere, ved hjelp av byråkratiet, kan tvinge mennesker til å se det som er ønskelig å bli sett

Det er kanskje få som husker at Slobodan Milosevic tok makt for seg i gamle Jugoslavia som front figur i den folkelige bevegelsen som kaltes "Antibyråkratisk revolusjon". I etter tiden viste det seg at det var nasjonal-klerikale krefter som trakk den største gevinsten ut av den. Situasjon utviklet seg videre til Balkan kriger. I dagens Norge er det mange som vifter med "folkets flagg" og bygger sin image på motsetning mellom "vannlige folk" og eliten. Mellom innvandrere, ikke etniske og etniske nordmenn. Mellom dem som hører på folkemusikk, klassisk eller jazz. Mellom det "frie" Vesten og "ufrie" Østen. Den "gode" Kristendom og "onde" Islam Og der er det byråkratiet mest synlig og utsatt for kritikken. Kameraderi, dumhet De er saker som alltid kan aktualiseres i en situasjon når mennesker opplever at de blir overhørt. Det er tungt å snakke og samtidig oppleve at man ikke blir hørt eller forstått og jeg har for lenge siden gitt mitt håp til skriftlig ord. Jeg prøver å varsle om at det finnes flere sannheter og flere historier og eksempler man kan lære noe av for å unngå å bli til Gavrilo Princip, Jyllands Posten eller Magasinet.

Sanjin Salahovic

Idéhistoriker,
oppvokst i Mostar,
Bosnia og Hercegovina

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**