Mer til dem som trenger det mest:

Sterke fellesskap gir frihet og verdighet for alle

Alle mennesker skal ha frihet og et verdig liv. Velferdsstaten skal bidra til dette, som borgernes solidariske system for rettferdighet og trygghet. De grunnleggende forutsetningene for et godt liv skal være der for alle, uavhengig av de ulikheter vi fødes inn i og de tilfeldigheter som livet rammer oss med mens vi lever.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Jan Kløvstad

Foto: Jens Petter Christensen

Av Jan Kløvstad, medlem av Venstres prinsipprogramkomite og førstekandidat for Venstre i Arendal

Velferdssamfunnet er mer enn stat og kommune. Mange frivillige fellesskap representerer en varme og nærhet det offentlige aldri kan eller skal erstatte. Det sosiale engasjementet i det sivile samfunnet utløser flere ressurser, det er ofte mer oppfinnsomt enn det offentlige og det bryr seg om hjelpetrengende som ikke har fått plass i offentlige planer. Til grunn for alt ligger det personlige ansvaret hver enkelt har for seg selv og sine medmennesker. Det kan ingen velferdsstat erstatte.

Et sterkt velferdssamfunn med personlig ansvar
Velferdsstaten kommer under press. Vi får flere eldre og forholdsvis færre i arbeidslivet. Samtidig blir det mulig å gi behandling for stadig flere sjukdommer og plager. Venstre vil fortsatt ha gode, generelle ordninger. Og vi må legge mer vekt på hva den enkelte trenger og kan gjøre for å mestre eget liv.

Velferdssamfunnets tjenester skal i all hovedsak være offentlig finansiert og et offentlig ansvar. Gode universelle velferdsordninger skal være enkle og oversiktlige. Sosialhjelp og andre grunnleggende støtteordninger kan slås sammen, sees i sammenheng med skattesystemet og fungere som en garantert minsteinntekt, en borgerlønn. Fast arbeid er ingen forutsetning for å være fullverdig samfunnsborger. Men alle støtteordninger skal motivere til arbeid eller andre bidrag til fellesskapet.

Trygd og arbeid skal kunne kombineres på mange måter, og myndiggjorte ansatte skal utvise skjønn til den enkeltes beste. Det skal ytes mer til mennesker som tar ansvar for å komme bort fra offentlig trygd og støtte. Noen mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause.

Den som blir syk har krav på hjelp, for psykiske så vel som fysiske lidelser. Men ingen har krav på enhver form for behandling som er teknologisk eller medisinsk mulig, hvis den samtidig er etisk uforsvarlig.

Mer til dem som trenger det mest
Noen trenger mer og annerledes hjelp enn folk flest. Det skal de få. Samfunnet skal ikke være så firkantet at mange mislykkes på skolen, faller utenfor i arbeidslivet eller må kjempe mot systemene for å få sine rettigheter.

Mye av evnen til å ta kontroll over eget liv og grunnleggende følelse av trygghet og verdighet legges i oppveksten. Vi er derfor svært opptatt av å hindre at barn opplever sosial eksklusjon og nød. Barnevernet skal ha godt med ressurser og skolen skal gi tilpasning av undervisningen til den enkelte. Barn og unge opp til 18 år i flyktningmottak er spesielt sårbare, og har et særlig behov for vern og trygg omsorg.

Samfunnet er funksjonshemmende mer enn mennesker egentlig er funksjonshemmede. Derfor skal samfunnet tilrettelegges for alle. Hjelp til mennesker med funksjonsnedsettelse skal skje på brukerens premisser.

Mennesker med spesielt store omsorgsbehov skal føle seg velkommen overalt. Derfor ønsker Venstre at staten tar finansieringsansvaret for hjelpebehovet deres. Dette vil gjøre støtten lett tilgjengelig og uavhengig av økonomien i kommunene.

Bunnfradraget i skattesystemet bør økes slik at flere kan arbeide for lav inntekt uten offentlig støtte. Barnetrygden skal variere med familiens økonomi, og økes kraftig for de med lavest inntekt. De rikeste i samfunnet skal være de som betaler mest i skatt, ikke minst.

Et inkluderende fellesskap må ha aktive deltakere
Innvandrere er en berikelse for det norske samfunn. De fleste innvandrere og deres barn er godt inkludert. Like fullt står altfor mange innvandrere utenfor viktige deler av fellesskapet og utsettes for diskriminering. Integrering er et gjensidig ansvar og en gjensidig prosess, som krever respekt og stiller krav til begge parter.

Den viktigste arenaen for integrering er skolen. Vi vil styrke skolens flerspråklige kompetanse.

Den som er voksen og frisk har ansvar for å forsørge seg sjøl og sine. Mange nye flyktninger og innvandrere får ikke mulighet til å arbeide mens de venter på oppholdstillatelse. Venstre vil endre dette, blant annet ved å korte ned behandlingstida og gjøre arbeidsrettsreglene bedre tilpasset de som står utenfor

Venstre vil at alle asylsøkere i mottak skal få norsk- og samfunnsopplæring. Samfunnet må stille krav om at de som ønsker å bosette seg i Norge gjør sitt beste for å tilegne seg gode norskkunnskaper. Vi skal ikke akseptere intoleranse, undertrykking og manglende respekt for loven. Norge skal være et flerkulturelt liberalt samfunn.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**