Innenfor eldreomsorgen er det derfor viktig at kommunepolitikerne debatterer og gjør seg opp meninger om hva begrepene trygghet og grunnleggende behov skal inneholde. Eldreomsorg som tema, har høysesong og gode konjunkturer foran ethvert valg. Det er først og fremst like foran stortings-eller kommunevalg at fokuset blir satt på denne gruppen.
Det mangler imidlertid ikke mediaoppslag mellom valgene av typen mangelfull utbygging av sykehjemsplasser. Oppslag som eldre og syk kvinne på 79 år som måtte pleie sin mann på 86 år, som etter et sykehusopphold ikke fikk plass på sykehjem, forekommer dagligdags.
Mannen og ekteparets behov for trygghet og pleie, vil vel for de aller fleste falle inn under begrepet grunnleggende behov. Det burde derfor vært en selvfølge at velferdsstaten ut i fra en filosofi om dekning av grunnleggende behov og uten mediaomtale, hadde en sykehjemsplass klar til ekteparet.
En absolutt forutsetning for å kunne dekke de eldres behov for trygghet og grunnleggende
behov, er at de har et sted å komme til når hverdagen blir for vanskelig og når de ikke klarer seg selv. I en rik velferdsstat som Norge, må mediaoppslag av ovennevnte type aldri forekomme. De eldre må slippe å vente på plass. Det tror jeg de fleste er enige om.
Fysisk tilrettelegging, etablering og oppretting av plasser på institusjoner, omsorgsboliger med og uten heldøgnsomsorg tilpasset de eldres behov, bør være en selvsagt prioritert oppgave for kommunene. Debattene i forbindelse med valgene, dreier seg derfor ofte om slike fysiske problemstillinger.
Det man imidlertid ikke har hatt fokus på og som har vært lite fremme i debatten, er den myke delen av omsorgen, og hva innholdet i eldreomsorgen skal og bør bestå av. Utgangspunktet må være at alle mennesker har behov for å bli stimulert, behov for å komme seg videre, uansett hvilken alder og hvilken pleiesituasjon vedkommende er i.
I dag er dette et forsømt område.
De som i dag er så heldig å få institusjonsplass, blir ofte, etter at stell og måltid er unnagjort, forlatt til seg selv i sin stol på en stue der tausheten er overveldende. Fravær av aktiviteter og stimulanser er mange steder total. Fravær av et godt og velfungerende kvalitetssysystem er iøynefallende. Omsorgstrengende og slagpasienter med behov for og krav på fysioterapi tjenester, blir ikke tilgodesett.
Dette står i grell kontrast til Kvalitetsforskriften som er knyttet til Lov om sosiale tjenester og som er et pålegg til kommunene om kvalitetssikring av tjenestetilbudene. Forskriften fremhever tjenestebrukerens rett til medvirkning, valgfrihet, tjenester ut fra egne behov og premisser, aktivitet mv, samt etablering av et godt og fungerende kvalitetssystem
Årsakene til ovennevnte mangler er mange og sammensatte. En undersøkelse forleden viser at 9 av 10 av dagens ordførere mener at eldreomsorgen fungerer godt, mens bare 4 av 10 av de ansatte mener det samme. Hva ville forresten en beboer for ikke å snakke om en pårørende undersøkelse vise? Hvor stor prosent ville være fornøyd med dagens innhold og tjenester i eldreomsorgen?
Når politikerne som prioriterer bruken av ressurser i samfunnet, tror at alt er såre vel, skal man ikke se bort fra at det er en av grunnene til at den myke delen av eldreomsorgen og innholdet i denne, ikke har fått det fokus og den prioritet som de eldre fortjener. Vi snakker da om de som har vært med å bygge opp det velstandssamfunnet som vi i dag i rikt monn høster fruktene av.
Resultatet av manglende fokus og oppmerksomhet på den myke siden ved eldreomsorgen, er ofte triste hverdager og mangelfull stimulering av de eldre. Et hovedproblem er manglende ressurser i form av personell og hender,og i noen grad en bredere kompetanse, spesielt i forbindelse med aktiviteter. Politikerne må derfor være villig til å foreta de nødvendige prioriteringer for å få dette til og for å gi de eldre et verdig liv. Man må være villig til å tilføre eldresektoren mer personell samt utvide faghorisonten til personalet, styrke arbeidsforholdene og gi de ansatte tid og rom til å drive med sosiale aktiviteter rettet mot beboerne. Dette krever mer ressurser till eldreomsorgen og koster penger.
Norge er dessuten på full fart til å bli en befokning av eldre. Skal vi dekke etterspørselen etter arbeidskraft til pleie-og omsorgssektoren i årene fremover, er det anslått at om lag en tredjedel av fremtidas ungdom må velge utdanning som kvalifiserer tildisse yrkene. For å makte rekrutteringen må vi komme dit hen at eldreomsorgen blir oppfattet som et attraktivt sted å jobbe i, der de ansatte gis bedre muligheter til faglig og annen utvikling. I dag budsjetteres det i Meløy med ca. 500kr pr. ansatt pr år til faglige utviklingstiltak, jfr. Handlingsplan for omsorgstjenestene 2006-2010.
Det som koster mindre penger men som likevel vil kunne ha stor betydning for de eldres hverdag, er større fokus og oppmerksomhet, styrking av de rette holdninger og ledelse på alle nivåer i eldreomsorgen. Legger man til at det må utarbeides mål og praktisk gjennomførbare planer for den enkelte institusjon og for den enkelte beboer, har man billige redskaper for å kunne utvikle innholdet i eldreomsorgen på en positiv måte. Kommunene burde etablere konkrete indikatorer for hva de mener er tilfredsstillende kompetanse og kvalitet i eldreomsorgen. Regelmessige evalueringer av målsettinger, oppfølging av planer og indikatorer, ville avdekke mangelfulle forhold og sikre kvaliteten i eldreomsorgen.
Et tredje tilnærmet kostnadsfritt tiltak, er å styrke og formalisere samarbeidet med de pårørende. Gjennom skoleverk og barnehager er pårørende vant til jevnlige og formaliserte møter med lærerne, hvor elevenes ve og vel blir tatt opp. Det blir lagt planer, ting som ikke fungerer blir tatt opp, notert og gjennomgått på neste møte. Hvorfor ikke innføre slike jevnlige og formelle samtaler med pårørende innenfor eldreomsorgen, hvor tilsvarende forhold tas opp. Kanskje pårørende i langt større grad kan benyttes som en ressurs helt uten belastninger på de kommunale budsjetter.
Alt dette krever økt fokus og oppmerksomhet rundt eldreomsorgen, så vel administrativt som politisk også utenom valgene. En forutsetning for dette er imidlertid erkjennelsen om at forholdene i eldreomsorgen på langt nær er som de burde være, samt ledere på alle nivåer som evner å gjøre de rette grepene.
Venstre i Meløy erkjenner at forholdene i eldreomsorgen på langt nær er som de burde være. Venstre i Meløy vil være pådriver til at eldreomsorgen i Meløy får det nødvendige fokus i neste kommuneperiode.
Bjørn Sleipnes
2.kandidat.