Skognæringen i Nord-Trøndelag

Som det største skogfylket etter Hedmark har skogbruket alltid vært en viktig næring i Nord-Trøndelag, sier førstekandidat Trond Prytz og stortingsrepresentant Andre N. Skjelstad.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**

Bekk, vann og skog

Foto: Tonje Løwer Gurholt

Næringen gir grunnlag for stor verdiskapning og viktige arbeidsplasser som er resultatet fra driften av sagbrukene i fylket og store, lokale industriarbeidsplasser som Norske Skog Skogn og Södra Cell Folla AS. I dag må vi se på mulighetene for framtida og sikre skognæringen rammebetingelser som gir den mulighet til å bidra til verdiskapning både på kort og mellomlang sikt. Det av stor betydning at vi klarer å opprettholde vår foredlingsindustri, skape nye arbeidsplasser i tilknytning til skogbruket og at vi klarer å ta tilstrekkelig med trevirke ut fra skogen.

Mye av den hogstmodne skogen i Nord-Trøndelag står på arealer hvor det ikke er lønnsomt å drive fram tømmer. Det trengs endrede rammebetingelser og et virkesprisnivå som i kombinasjon gir lønnsom drift. Samtidig må vi sikre tilstrekkelige investeringer i ny skog, slik at kommende generasjoner kan få tilgang til tilsvarende ressurser om 70 til 100 år. Å satse på skogen vil gi et miljøvennlig råstoff i framtida. Gjennom sitt livsløp binder skogen CO2. Det som foredles til trevirke vil i tillegg bidra til å lagre CO2 i hele produktets levetid. Derfor bør vi bl.a. nå enes om at på de skogarealer som ikke er underlagt vernerestriksjoner, må drives ut i fra et mål om å produsere trevirke. Næringen må derfor ikke pålegges begrensninger som for eksempel deler av forvaltningen har praktisert ved å opprette en kunstig definisjon med inngrepsfrie områder.

Det er nødvendig å sikre fortsatt investering i planting og ungskogpleie for å få opp ny skog av god kvalitet. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette med offentlige støtteordninger som sikrer at skogeierne finner det lønnsomt å plante skog som først vil gi avkastning etter deres levetid. Vi ble svært overrasket da den rødgrønne regjeringens og nye tiltakspakke bare inneholdt en økning i skattefordelen fra 60% til 85%. En økning som vil gi fordeler til skogeiere i de beste skogområdene i landet. Det vil si i fylker som Hedmark, Oppland, Buskerud og Akershus. Økningen har liten effekt i Nord-Trøndelag hvor vi har naturgitte forhold som gir høyere driftskostnader enn på det sentrale Østlandet.

Økningen som vi har sett i avvirkningen de siste årene skyldes utelukkende gode tider i byggebransjen. For industrien er det selvsagt bra at den lokale råstofforsyningen er forbedret, men det er et stort spørsmål om hvor lenge dette vil vare. Regjeringen har ikke villet drøfte tiltak for å øke avvirkningen ytterligere. Venstre har fremmet forslag om at jordbruksfradraget også skal kunne benyttes til skogbruksinntekter. På det viset vil vi kunne gi en ekstra stimulans til å sette i gang ytterligere hogst og dermed bidra til å styrke tilgangen på råstoff til vår skogforedlingsindustri. Alternativt kan det gis et separat skogbruksfradrag etter samme prinsipp som jordbruksfradraget.

Regjeringen mangler vyer for en nasjonal skogpolitikk. Det er viktig at resursgrunnlaget i bygdene blir sikret og utnyttet. Sett opp mot globale klima og miljøutfordringer vil skognæringen spille en viktig rolle i framtiden. Å satse på skogbruket vil gi oss virkemidler både opp mot næringsutvikling og miljø. Skogen representerer store ressurser som for eksempel utvikling av trevirke, videreforedling og brensel til miljøvennlig oppvarming. Spørsmålet er; hvordan skal vi sikre skognæringen i framtida?

Trond Prytz, Venstres førstekandidat til fylkestinget.
Andre N. Skjelstad, stortingsrepresentant og fylkesleder for Nord-Trøndelag Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**