Endelig lang tunnel?

I kveld kan bystyret endelig velge å bygge den lange Eiganestunnelen på E39, og dermed skåne boliger og friområder ved Stokkavatnet på Tasta, skriver Helge Solum Larsen i denne kronikken i Rogalands Avis.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**


Endelig lang tunnel?
av Helge Solum Larsen, nestleder Kommunalstyret for byutvikling, Venstre

I kveld behandler Stavanger bystyre påny hvordan E39, Eiganestunnelen skal bygges. Venstres løsning er den lange miljøtunnelen som strekker seg helt til Eskelandsveien. Denne løsningen vil til forskjell fra de andre alternativene som diskuteres, skåne boliger og friområder på Tasta for de negative konsekvensene av veien. Stokkavatnområdet vil ikke bli påvirket negativt.

Så langt har planleggerne og flertallet av politikerne arbeidet for å gjennomføre prosjektet som en kort tunnel. Det vil ødelegge store arealer av friområdet ved Stokkavatnet og påføre omgivelsene betydelige plager. Over femti dekar friområde går tapt bare fra Byhaugtunnelmunningen og til Smienerundkjøringen. De alvorlige støyproblemene veiprosjektet medfører er ikke sålangt engang forsøkt løst, selv om det er klart at veiprosjektet vil overstige de nivåene miljøverndepartementet stiller til akseptablet støynivå. Vi vet svært lite om vegens konsekvenser for rødlistede (utryddingstruede) arter i området. Vi vet ingenting om hvordan veien skal bygges videre nordover fra Smienekrysset, og hvilke konsekvenser veganlegget vil ha for Tasta skole og områdene rundt. Hvordan veianlegget, hvis det blir vedtatt, skal faktisk prosjekteres og bygges er uklart. Det synes allerede klart at stamvegtrafikken nord – sør må gå gjennom bygatene i lange perioder.

Det kan være grunn til å minne om hva som er formålet med dette veiprosjektet:
"Prosjektet skal vere ein del av E39 Kyststamvegen mellom Kristiansand og Trondheim og inngå i det overordna transportnettverket i landet. (…) Bygging av Eiganestunnelen skal avlaste lokalvegnettet for gjennomgangstrafikk. Det er eit mål at prosjektet fører til miljøforbetring langs eksisterande veg og at vegutbygginga fører til reduksjon i trafikkulukker." Et sentralt delmål må også nevnes:
«-Vegen med landskapet og miljøet som ligg inntil skal utformast på ein måte som reduserer vegens støy- og barrièreverknad.»

Det er altså helt sentralt å slå fast at dette prosjektet er et stamveiprosjekt som inngår i det overodnede transportnettverket i Norge. Den korte tunnelen tar ikke dette i tilstrekkelig grad opp i seg. Den korte tunnelen blander lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk, øker barriærevirkningen og støyproblemene. Den korte tunnellen fører til miljøforverring langs eksisterende vei. Det er det stikk motsatte av prosjektets hovedformål om miljøforbedring.

Veisakene; Ryfast og E39 Eiganestunnelen, har preget Stavangerpolitikken de siste årene. Hele det overordnede veinettet burde vært sett under ett. Dessverre har det ikke vært slik. Korte strekninger har vært planlagt enkeltvis. Det er de lokale politikerne som har måttet tvinge igjennom forslag til forbedringer mot planleggernes forslag.
Planleggernes opprinnelige forslag til Ryfast om Hundvåg er det ingenting igjen av. Den opprinnelige planen var utvidelse av motorveien ved Mosvatnet, fellesstrekning nordover med E39 Eiganestunnelen, Hundvågtunnel under Byfjorden til Skeie med videre vei som dagsone mot Lunde. Da løsningen for veien over Hundvåg ble lagt fram for byutviklingspolitikerne ble saken presentert som noe som måtte vedtas. Administrasjonen påsto at hensynet til framdrift og til E39 Eiganestunnelen var slik at løsningen bare måtte bankes igjennom. Heldigvis ble det ikke slik. Et flertall i kommunalstyret for byutvikling avviste veiplanleggernes ønsker. I bystyret forsøkte man å tilsidesette byutviklingspolitikernes syn. Påstander om å undergrave hele regionens beste var argumentet for å sikre flertall. En ny planleggingsledelse for Ryfast snudde opp ned på dette. Ett nytt forslag ble utarbeidet og nådde fram til offentligheten. Da var det klart at hele prosjektet måtte omarbeides. Vegdirektoratet som fagmyndighet slo i sommer fast at ingenting av de opprinnelige planene for Hundvågtilknyttingen kunne bygges.

Nå behandles E39 på nytt. Vi ser tilløp til den samme velkjente argumentasjonen. Det framføres ingen argumenter som handler om at den korte løsningen er best. Tvertom er argumentene at man må velge den, av hensyn til at planleggingen har kommet langt, at hensynet Ryfast krever det, at det er nødvendig på grunn av overordnede planer.
Venstres alternativ, den lange tunnelen, ble foreslått av Vegvesenet i 2004 som det såkalte Alternativ 2 da kommunedelplanen 118k for E39 ble behandlet. Det forrige bystyret stemte mot dette forslaget i 2005 med begrunnelse i at det ville ødelegge for fellestrekningen med Ryfast fra Madlaveien og nordover. Dette viste seg å ikke holde stikk. Nytt vedtak for denne strekningen skjedde etter forslag fra Rådmannen som skrev til bystyret i februar 2007: » Mulighetsstudien har vist at det finnes bedre løsninger enn det som ligger i regulert plan 2020.» Alt kunne altså endres. Bystyret fulgte oppfordringen fra Rådmannen og vedtok enstemmig å gå videre med en løsning for den sørlige delen av E39 Eiganestunnelen som har tilsidesatt både kommunedelplanen og reguleringsplan for motorveien ved Mosvatnet. Med bakgrunn i dette blir det spesielt at Rådmannen bruker de siste dagene før bystyremøtet i dag til å skrive notater som har konklusjoner som er de totalt motsatte av de Rådmannen fremførte for få måneder siden. I notatet sies det igjen at man må vedta det som ligger på bordet i E39-saken, av hensyn til at Ryfast skal legges fram for Stortinget. At det allerede er kjent at Ryfast ikke nå har trafikktall til at det kan legges fram for Stortinget i det hele tatt nevnes ikke med et ord.

Venstres lojalitet i de store veisakene i Stavanger er til byens borgere som blir berørt. Til miljøet og de grønne rekreasjonsområdene vi har igjen. Og til framtidens generasjoner. Vi vil alltid gjøre vårt ytterste for å finne løsninger som er på parti med framtiden. Det er grunnlaget for vårt engasjement. Velgerene satte sammen et nytt bystyre i høst, jeg tror mange hadde forventninger til en kursendring. Svaret på det får vi i kveld. Jeg slutter aldri å tro på at det positive skal seire over det negative.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 17 år siden.**