Leserinnlegg i Østlendingen 12.januar 2007.
Men hvem vet best, eller har de beste forutsetninger for å vite? Er det saueeiere, jegere, foreldre i Bygde-Norge, de som er flittige brukere av utmarka, eller de som ønsker biologisk mangfold? En sak har alltid minst to sider. Selv lytter jeg gjerne til forskerne:
Ulveforsker Olav Hjeljord har tidligere stilt seg spørrende til om det er oss eller svenskene det er noe galt med med tanke på støynivået i denne debatten. Han ser utfordringene, men påpeker at sauen opprinnelig var et fjelldyr som geita, som beskyttet seg mot rovdyr ved å flykte opp i bratte berg. Da vi etter hvert gjorde sauen til et flatlandsdyr, ble den forsvarsløs. Dette samt at sauedriften har vokst kraftig i Norge, hvor store rovdyr ble utryddet, er viktige historiske betingelser. Når rovdyra kommer tilbake, møtes de av en ekstensiv sauedrift som ikke er vant med naturlige fiender, og uten tilsyn i marka blir sauen et lett bytte. Han påpeker at det finnes effektive tiltak som gjetere og gjeterhunder, men at dette koster i et land som Norge. Jeg mener vi må finne løsninger — gamle eller nye.
Hovedfagsstudent Hilde Karin Wam og hennes veileder professor Olav Hjeljord ved NLHs institutt for biologi og naturforvaltning kan forstå at ulvens tilstedeværelse (siden den kan gå inn på gårdstun) kan skape frykt. Dersom et menneske, derimot, nærmer seg, forsvinner den umiddelbart. De har tidligere arbeidet systematisk for å framprovosere møter mellom ulv og menneske, og kan vise til unike forskningsresultater. De har gjennomført 125 forsøk hvor de gikk innpå rovdyrene. I 123 av disse forsøkene stakk ulven umiddelbart. I de to siste forsøkene ble ulven forstyrret ved en valpeplass. Wam har i denne forskningen vært i ulveterritorium i mer enn 1200 timer. I 756 timer var radiomerkete ulver mindre enn en kilometer unna (hun fikk bare et kort glimt av ulven). Dette underbygger påstanden om at ulven er sky, og unngår folk så langt det er mulig. Jeg mener vi må lære oss å leve med dyrene, slik Wam tidligere har uttalt.
Det bør presiseres — igjen, igjen og igjen; Det er ikke «vi» som trenger rovdyrene, det er naturen selv. Av respekt for naturen kan vi ikke reservere oss mot f.eks. rovdyr. Men ingen har enerett, verken av skade, frykt eller for miljø. Slipp forskerne til og fram. De kan øke vår kunnskap som grunnlag for våre standpunkt. Jeg utfordrer derfor Petter Wabakken ved HIHM til å dele mer informasjon om sin forskningsaktivitet og viten (som omfatter dette tema) med oss, og vil sist men ikke minst påpeke at han gjør en særdeles viktig jobb.
Hege Nilsen
Leder Åmot Venstre