Hvorfor gidde å engasjere seg?

Hvorfor i all verden er du opptatt av politikk? Dette spørsmålet fikk jeg da jeg gikk 9. klasse og vi hadde heftig diskutert det kommende Stortingsvalget i 1989. Egentlig er det et veldig godt spørsmål. Jeg ble litt paff og stotret at det må du da skjønne, eller? Men, hvorfor i alle dager holder noen på med politikk? Er det virkelig mulig å ha en kjedeligere interesse?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Mitt engasjement i politikken har blitt formet underveis, men noe har hele tiden ligget i bunn; troen på at vi mennesker er rasjonelle, tenkende og handlende individer. Jeg mener det er viktig å bry seg, ha en mening og prøve å påvirke samfunnsutviklingen i en positiv retning. Vi er heldige som bor i en del av verden hvor de aller fleste har det veldig bra, men nye utfordringer kommer stadig til og vi kan aldri være fornøyde eller likegyldige overfor de som ikke har det så bra. En ting er å være uenig i en sak, noe annet er å gjøre noe med det. For litt siden hørte jeg følgende sitat: “Du skal si det du mener, gjøre det du sier, og ingenting er gjort før resultatet foreligger”. Med andre ord; du må selv ta ansvar hvis du er uenig og ønsker å forandre på noe. Derfor mener jeg det er viktig å “gidde” og drive med politikk.

For at folk skal la seg engasjere og bidra er det viktig at det finnes gode arenaer for deltakelse. Venstre har ved flere anledninger tatt til orde for at avstanden mellom de som styrer og innbyggerne skal være så kort som mulig. Vi mener bl.a. at bruker- og innbyggermedvirkning er viktig for å skape gode tjenester. Bred deltakelse fordrer også tilgjengelige og åpne prosesser. Hvorfor kan for eksempel ikke politiske møter podcastes? Hvorfor kan vi ikke bruke lokale folkeavstemninger for å be om innbyggernes råd? Hvorfor kan ikke Rælingen søke om å bli en forsøkskommune for å gi 16-åringer stemmerett ved neste kommunevalg? Det er lov å tenke utradisjonelt for å vitalisere det lokale folkestyret.

For en tid siden ble skoleresultatene fra de nasjonale prøvene offentliggjort. Rælingen er jevnt over blant de dårligste av alle kommunene i Akershus. Andre resultater bekrefter også at vi har utfordringer i Rælingskolen. Debatten om hva som er en god skole har gått heftig for seg – alle andre steder enn i Rælingen. Det er ingenting som tilsier at vi skal ha et lavere resultat og nivå på vår undervisning, men vi må tørre å stille spørsmål om hvorfor resultatene er som de er. Venstre vil styrke lærerutdanningen, ha flere og enda mer kompetente lærere. Og, vi vil prioritere dette før frukt og grønt eller utvidet skoledag. Mindre grupper med gode og engasjerte lærere tror vi vil være den beste oppskriften for å få til en god skole i Rælingen.

Også innenfor energi, klima og miljø har kommunen mange utfordringer. Klimautfordringene kan vi lese om daglig, og selv om noen fremdeles ikke vil innse de store og alvorlige utfordringene vi står overfor, vil Venstre være en garantist og pådriver for at vi også lokalt skal ta vårt ansvar for å redde klimaet og miljøet. For å få til en god og bærekraftig utvikling i kommunen vår tror jeg det er veldig viktig at vi finner gode fremtidsorienterte løsninger i samarbeid med næringsliv, private organisasjoner og innbyggerne. Miljøkampen handler også om å gi neste generasjon like gode eller bedre forutsetninger for å kunne bo og trives i Rælingen. Det ønsker i hvert fall jeg for mine barn.

Chriss Madsen
Lokallagsleder i Rælingen Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**