En innvandrerrepresentant fra Oslo sa på radio omtrent at jobben med innvandrere (integrasjon) bør tas fra byråkratiet. Altså, min idé får styrke. Det eneste stedet innvandrere (innvandrerrådet) kan følle seg uavhengige og frie – utenfor byråkratiets rekkevidde, er bystyret. Rådet skal alltid være utsatt for byråkratiets kontrollerende forsøk. Det betyr at vi går inn i en ny integreringsfase – vi kjemper som likemenn for felles saker ved å tenke på seg selv og felles gode samtidig. Våre tanker syntetiseres i sakenes’ utfall. Det skaper likkestilling og makt likevekt. Den likestilling og maktlikevekt bør majoritetens og minoritetens politikere gi i praksis til hverandre gjennom arbeid og samhold i bystyret. Jeg snakker ikke om falsk snillisme, beskytende holdning og godhet men en fullstendig respekt skapt gjennom en hard politisk kamp. Politisk relevant tenkning går i den retning jeg skriver om nå og har allerede skrevet om, mener jeg. Nils Johannes Nilsens politiske-byråkratiske vals er på “vei ut”. Jeg mener at hans innflyttelse i politikken er på vei til å bli mindre (tidsspørsmål). Min artikkel, trolig med tittelen: “Dette er et opprør Nils Johannes!”, kommer forhåpentligvis på trykk i Agderposten torsdag/ fredag. Denne teksten nå legger jeg uten språkvasking så jeg beklager grammatiske feil.
Sanjin Salahovic