Felles høringsutalelse fra Venstre og Krf

Nordområdesatsingen, klimautfordringene og det vekstpotensiale som er i Nordland, må gjenspeiles i NTP og gjøres synlig gjennom investering i infrastruktur. Nordland fylkesting vil påpeke nødvendigheten av en bedre infrastruktur og ber derfor om 50 % øking i rammene til NTP for Nordland.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Forslag fra KrF og Venstre i fylkestingets sak 38/08:

Nasjonal transportplan 2010-19 (NTP10-19):
Høring FNTP10-19 (Felles forslag fra Kystverket,
Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor AS)

KrF og Venstre har laget følgende tillegg til innstillingen: (Tabell 2 i innstillingen (blå skrift) er med som referanse)

Tillegg — innledningen:

Nordområdesatsingen, klimautfordringene og det vekstpotensiale som er i Nordland, må gjenspeiles i NTP og gjøres synlig gjennom investering i infrastruktur. Nordland fylkesting vil påpeke nødvendigheten av en bedre infrastruktur og ber derfor om 50 % øking i rammene til NTP for Nordland.

I tillegg til at ordinære bevilgningene styrkes, må sektorens oppgaver kunne løses ved følgende alternative finansieringsordninger:

* Bruk av OPS-løsninger
* Økt prosjektfinansiering
* Statlig lånefond/lånepool

Begrunnelse:
Fylkestinget mener derfor at finansieringssystemet må endres ved at en går bort fra kontantprinsippet til i større grad å ta i bruk OPS-løsninger, prosjektfinansiering og statlig lånefond.

Finansiering av investeringer må kunne skje ved en kombinasjon av egne midler og nødvendige låneopptak og avdras/avskrives over prosjektets levetid (eks. 30 år). Det må etableres en ordning der staten stiller lånemidler til disposisjon for slike investeringer. Betjeningen av investeringene må skje både i form av bevilgninger over statsbudsjettet, og ulike former for trafikantbetaling.

Dette kan eventuelt skje ved at staten i tillegg til andre samferdselsbevilgninger oppretter en "lånepool" — dvs. et lånefond — i størrelsesorden 100 milliarder kroner.for hele landet. Avsetning til lånefond (fra Statens Pensjonsfond Utland eller på annen måte) vil slik sett ikke øke volumet på statsbudsjettet. Effekten av et slikt finansieringssystem er at et konkret prosjekt (for eksempel en hel stamveistrekning) kan fullføres i sin helhet, og ikke ved fragmentert utbygging som i dag. Godkjente veiinvesteringsprosjekter kan helt eller delvis finansieres gjennom denne nyordningen. Trafikantbetaling gjennom for eksempel bruk av bompenger vil gjøre at norsk finanspolitikk ikke forstyrres. Samtidig vil pengeplassering i norsk realkapital gi god avkastning. Prosjekter med samfunnsøkonomisk lønnsomhet egner seg godt for slik finansiering. Ordinære statsbudsjettmidler på samferdselssektoren vil da kunne settes inn i distriktsområder der det offentlige må ta et spesielt ansvar.

Det er viktig å tenke samfunnsøkonomi og ikke bare bedriftsøkonomi når storting og regjering utformer sin samferdselspolitikk. I følge Statens Vegvesen omkom 233 personer i trafikken og 1200 ble varig skadde i 2007. Dette gir samfunnsøkonomiske kostnader på 28 milliarder kroner. Bedre veier gir mindre skader og fremmer livskvalitet.

Tillegg pkt 3

E6
E6 er hovedferdselsåra gjennom landet og livsnerven i den nordre landsdelen og må oppgraderes. Uten mer penger vil det gå mange tiår før vi får den standard på E6 som er nødvendig for en positiv utvikling i landsdelen. Manglende vegvedlikehold og utbedring av stamvegen har ført til at enkelte strekninger er trafikkfarlige og ufremkommelig. Både ut fra behovet for brukelige samferdselsløsninger og miljøhensyn må E6 gjennom Nordland nå prioriteres.

For strekningen Fauske og sørover har man transportmuligheter med tog. Fra Fauske og nordover til Narvik/Bjerkvik er det kun E6 som er gjennomgående befraktningsmulighet.

Bedre standard med kurvatur og dekke er viktig i et miljøperspektiv. Slik veien er i dag går det langt mer drivstoff en nødvendig ved transport av folk og gods. Nedslitt asfaltdekke og sporet vei er ressursødeleggende og skaper farlige trafikksituasjoner.

Investeringsbehovet for E6 gjennom Nordland er stort. Fylkestinget støtter arbeidet med å få nærmere utredet medfinansiering av vegutbygging med utviklingskontrakt med og uten bompenger.

I tillegg til veiprosjektene nevnt i tabell 2 må følgende prosjekt utbedres:

E6 — Narvik/Hålogalandsbrua
E6 — Grane kommune (Gluggvasshaug)
E6 — Ballangsmarka
E6 — Tysfjord: Skjellesvikskaret
E6 — Hamarøy: Nordkilsvingen og Merkforbakkan
E10 Vestvågøy: Vegstrekningen Torvdalshalsen – Limstrand

Stamveiprioriteringer (fra innstillingen)

stamveiprioriteringer

Tillegg pkt 5

Det er tidligere påpekt både fra regjering og fylke at det er enkelte områder som har særlig store utfordringer når det gjelder samferdsel. Disse områdene er definert inn under "småsamfunnssatsingen" og gjelder Helgeland og Nord-Salten. Fylkestinget ber om at følgende prosjekt løftes fram og finansieres i et samarbeid mellom flere departement for å styrke bosetting og næringsutvikling i disse områdene:

* RV. 17. Meløy har idag en blomstrende industri. Ved å tilrettelegge med bedre vegløsninger, vil arbeidstakere både fra Rødøy og Lurøy kunne pendle til Glomfjord. STORVIKA-REPPEN må prioriteres.
En satsing på rv 17 vil gi nye muligheter for næringsliv og bosetting i Rødøy/Lurøy.
Fylkestinget påpeker i denne sammenheng viktighetene av at kystriksveien, den ytre nord-sørforbindelsen utbygges til en akseptabel standard.

* Ferjeforbindelsen Skutvik-Svolvær. Ferjeturen er en attraksjon i seg selv. Ferjeturen som turistveg. Ferjen knytter sammen næringsliv i Hamarøy og Lofoten. I reiselivssammenheng vil Hamarøy og Lofoten sammen utgjøre et stort vekstpotensiale. Viser i denne forbindelse til tidligere fylkestingssak 12/07.

Tillegg pkt 6
Det er også positivt at det i planforslaget legges opp til en viss styrking av ferjetilbudet. Ferjedriften er en sentral del av transportsystemet for kystfylkene i Norge. Nasjonale standarder for ferjetilbud må legge til rette for at øysamfunn som er avhengig av ferje, får økt frekvens, kortere reisetid og gode fasiliteter som er lett tigjengelige for de reisende. Dette gjelder bl.a. ferjesambandet Moskenes-Værøy-Røst.

Tillegg pkt. 12
Etablering av jernbanetilknytning til Holandssjøen næringsområde med tilhørende omlegging av Nordlandsbanen og riksveg 78.
Nordland fylkesting vil understreke betydningen av å etablere en miljø- og klimavennlig transportkorridor mellom Nord- og Sør-Norge. Denne transportkorridoren må baseres på et gjennomgående elektrisk jernbanenett.
Forlengelsen av Nordlandsbanen tas inn i Nasjonal Transportplan 2010 — 2019, med midler til planlegging og prosjektering av en elektrisk jernbane på strekningen Fauske – Narvik.

Endring pkt 24

Fylkestinget mener at Avinor bør foreta eller delta i planleggingen av en forlengelse av rullebanene på Stokmarknes og Stokmarknes lufthavn til 1.199 meter, og stå for eventuelt øket vedlikehold og drift ved en forlenget bane.

Nytt pkt 29

Det faglige NTP-sekretariatet bør legges direkte under Samferdselsdepartementet, slik at det blir et tydeligere nasjonalt samordningsansvar på tvers av transportformene. Dette vil hindre at NTP fremstår som fire ulike sektorinnspill

Nordland Krf Nordland Venstre

Arve Knutsen May Valle

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**