Vil ha felles parkeringsselskap i Gjøvik
Gjøvik Venstre er ikke tilfreds med parkeringspolitikken i Gjøvik. Partiet sier nei til nye avgiftsøkninger for 2009 og vil ha et felles parkeringsselskap.
– Det er flere forhold vi reagerer på, sier Ketil Kjenseth, som er partiets gruppeleder i kommunestyret og medlem av utvalg for areal, landbruk og teknisk.
– For det første bruker kommunen parkering mer og mer som en melkeku for kommunekassa og ikke til å regulere trafikk. For 2009 foreslår ordføreren og flertallet Ap, Sp og SV å kreve inn 900.000,- mer i parkeringsavgifter. Kjenseth setter spørsmålstegn ved hvilke nye trafikkreguleringstiltak de har tenkt å sette inn og mener avgiftsøkningen brukes som en ren skattlegging.
– Vi sier nei til flere avgiftsøkninger på parkering, inntil kommunen har en klar plan med trafikkregulering og utbygging av p-plasser i sentrum, sier Tore Opjordsmoen, som møtte som vara for Marie Tingvold i møtet.
Vi får en del tilbakemeldinger fra innbyggere og tilreisende om at det er et “virvar” mellom private og kommunale p-plasser, ulike priser, mangel på skilting og aggressive bøteleggere blant de private aktørene. Kjenseth og Opjordsmoen mener dette slår tilbake både på kommunen og handelsnæringa.
For å gjøre handelsbyen Gjøvik og sentrum mer attraktivt, tar Gjøvik Venstre nå til orde for å opprette et felles parkeringsselskap i Gjøvik. Partiet mener det er mye å hente på å samordne p-praksis, regulere og skilte bedre, bygge P-hus i fellesskap og å drive en mer bevisst by- og miljøpolitikk gjennom et slik selskap. Kjenseth og Opjordsmoen viser til at flere byer, både små og store, har gjort dette. Vågsøy kommune etablerte Vågsøy Parkering AS i fellesskap med handelsstanden for å finansiere miljøgateutbygging, mens både Trondheim og Drammen har opprettet egne kommunale forteak for parkering.
– Vi trenger mer og bedre samarbeid mellom private grunneiere og kommunen for å drive byutvikling, hevder Kjenseth og er åpen for en dialog med gårdeierforeningen og Gjøvik Sentrum AS om hvordan en skal organisere dette.
– Vi står også foran et nytt lovpålegg og en offensiv satsing på universell utforming, som vil kreve innvesteringer, fortsetter Kjenseth og mener at et slik foretak også vil være virkemiddel for mer samarbeid om investeringer infrastruktur. Her kan jo også CC og statlige eiendomsbesittere i sentrum, slik som NSB og Jernbaneverket, være med og samarbeide, sier Kjenseth.