Venstre vil ha bedre gjeldsrådgivning

Venstres Marius Rønnevik etterlyser bedre gjeldsrådgivning, i en interpellasjon til ordføreren i Haugesund.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Marius Rønnevik

Foto: Marlene Knutsen

Kommunene er pålagt å gi økonomisk rådgivning til innbyggere som får gjeldsproblemer. Finanskrisen fører til økt arbeidsledighet og mulige gjeldsproblemer for de som mister jobben.

Haugesund kommune kommer dårlig ut i en landsomfattende test av gjeldsrådgivningen til kommunene, som Forbrukerrådet la fram den 28. april. Haugesund informerer ikke godt nok om tjenesten på nettsidene, har for lav tilgjengelighet til tjenesten og for dårlig service på e-post.

Haugesund kommune bør ha en gjeldsrådgivningstjeneste med god nok kvalitet og kapasitet til å følge opp det økte behovet for rådgivning som finanskrisen medfører. Venstres bystyrerepresentant Marius Rønnevik har derfor etterlyst tiltak i en interpellasjon til ordføreren. Denne interpellasjonen vil bli debattert i bystyremøtet den 13. mai 2009.

Les hele interpellasjonen:

Interpellasjon om gjeldsrådgivingstjenesten i Haugesund kommune

Finanskrisen fører til økt arbeidsledighet, slik at stadig flere av byens borgere står i fare for å ikke kunne betjene sine økonomiske forpliktelser. Erfaringer fra tidligere viser at svært mange får alvorlige gjeldsproblemer i nedgangstider.

Kommunene er etter § 1-5 i gjeldsordningsloven pålagt å gi rådgivning til personer med alvorlige gjeldsproblemer. Haugesund kommune bør ha en gjeldsrådgivningstjeneste med god nok kvalitet og kapasitet til å følge opp det økte behovet for rådgivning som følge av finanskrisen.

Forbrukerrådet publiserte den 28. april 2009 resultatene fra en landsomfattende undersøkelse av om kommunene har en fungerende gjeldsrådgivningstjeneste. I denne undersøkelsen kommer Haugesund kommune svært dårlig ut, med en sum på 17 av 100 mulige poeng.

Forbrukerrådet karakteriserer informasjonen om kommunens gjeldsrådgivning på nett som middels og fant at kommunen har dårlig service når innbyggerne henvender seg på e-post med ønske om gjeldsrådgivning.

Undersøkelsen viser ikke ventetid for time til gjeldsrådgiving, men ved henvendelse i januar 2009 fikk vi opplyst at ventetiden den gang var på omlag 3 uker. Forbrukerrådet mener at kommunene bør kunne ta imot gjeldsofre til rådgivningstime innen 2 uker. Vi fikk videre opplyst at det på grunn av bemanningssituasjonen kun var rom for 6 avtaler pr. uke. Bemanningssituasjonen gjør også at tjenesten er sårbar for sykefravær, og det gis intet tilbud ved avvikling av ferier, kurs o.l.

I St.prp. nr. 37 (2008 – 2009) “krisepakken” viser regjeringen til følgende:

“Det stor usikkerhet knyttet til utviklingen i omfanget av gjeldsproblemer i tiden fremover, men økende arbeidsledighet kan isolert sett medføre større problemer og økt behov for rådgivning og veiledning. Regjeringen vil derfor understreke betydningen av at kommunene følger situasjonen med hensyn til behov for gjeldsrådgivning i tiden fremover,og at kommunene sørger for tilstrekkelig kapasitet til å følge opp bestemmelsene i gjeldsordningsloven.”

I denne sammenheng er det derfor naturlig å stille følgende spørsmål:

1.Hvilke strakstiltak ser ordføreren mulighet for å sette i verk for å bedre informasjonen om og tilgjengeligheten til gjeldsrådgiving i Haugesund kommune?

2.Vil ordføreren ta initiativ til en styrking av bemanningssituasjonen slik at vi på kort sikt får kortet ned ventetiden for gjeldsrådgiving og sikret tilgang til slik rådgiving også ved ferieavvikling o.l.?

3.Vil ordføreren ta initiativ til en gjennomgang av stillingshjemler og organisering av gjeldsrådgivingen i kommunen, slik at vi på permanent basis sikrer byens borgere en effektiv og tilgjengelig tjeneste?

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**