Borebloggen: «Mestersangerne fra Bergen»

-Den norske Opera har tirsdag en norsk urpremiere, vevd sammen av flere godbiter fra operahistorien. Alt vil handle om hvem som høyest og med de reneste tonene kan synge toleransens pris. Høydepunktet er duetten fra “Il Furiozo” med de to “Mestersangerne” fra Bergen, Kim Friele og Nina Karin Monsen.

Venstres Thor Bjarne Bore blogger om utdelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Thor Bjarne Bore

Foto: Venstres bystyregruppe i Stavanger

«Mestersangerne fra Bergen»
Den norske Opera har tirsdag en norsk urpremiere, vevd sammen av flere godbiter fra operahistorien. Alt vil handle om hvem som høyest og med de reneste tonene kan synge toleransens pris. Høydepunktet er duetten fra "Il Furiozo" med de to “Mestersangerne” fra Bergen, Kim Friele og Nina Karin Monsen.

Friele vil så lite som mulig stå på samme scene som Monsen, derfor alternerer de i "Valkyrien". Uten romantiske serenader, men desto flere gjallende krigsrop i falsett. Hele forestillingen bringer da også tankene hen på skjebnen til kapteinen i "Den flyvende hollender", han som er dømt til lå seile inntil Dommedag. De to styrer altså mot "Götterdämmerung" (Ragnarok).

Friele mener at Monsen er en "Aida", prinsessen som er tatt til fange (av fordommer og homofobi) og holdes som slave (av kulturkonservative mørkemenn).
Monsen føler seg jaget ut i ødemarken av de kulturradikale, men hun har lært overlevelsesteknikk av en annen Monsen, og beskylder Friele for å spille på Tryllefløyten, der Nattens dronning skal befri datteren (Lesbia) fra den onde trollmonsen.

I et utdrag fra “Tosca” kaster Monsen seg ned fra Operataket med ordene O Scarpia, avanti a Dio! (O Scarpia, Gud straffer deg!) Her spiller biskop Tor B. Jørgensen politisjefen Scarpia som med sine menn roper taktfast Un tal baccano in chiesa! (Hvem bråker her i kirken?) Scarpia Jørgensen synes ikke Toscas sanglige prestasjoner bidrar til å hjelpe diskusjonen i Kirken

I en avsluttende scene, overført til operataket via storskjerm, kommer et velkjent Verdi-innslag fra "Nabucco", en opera som omhandler politiske og religiøse konflikter. Da sitter Frieles slavekor ved Akerselvas bredder og nynner og lengter etter en tid der bare politisk korrekte fikk priser for sitt frie ord, mens Monsen fra taket legger inn en sterk overstemme: “Oh mia patria si bella e perduta!”-“Å mitt hjemland, hvem skal deg nå redde!”.

Utenfor skal LLH (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) dele ut gratis “Lohengrin”, sjokoladen fra 1911 som er blitt en del av vår felles norske minnebank. Inne serveres Mor Monsen, kaken som gjerne kan lages opp i store porsjoner og fryses ned, men tiner raskt.Friele er for toleranse, men mener Monsen har overskredet grensen: “Hun må gjerne argumentere mot ekteskapsloven så mye hun vil. Men når hun omtaler lesbiske som rugekasser og sjikanerer en hel gruppe, går hun langt over streken”.

Monsen er skeptisk til kritikerne av forestillingen: “Vi lever i et sensurklima. De som bestemmer er radikalliberalerne på venstresiden, som skal ha likebehandling og aldri gå i dybden på moralske problemstillinger”.

I en avsluttende monolog fremholder den mandige “Friskytten” Francis at “Fritt Ord står for en fri og åpen bruk av ordet i den offentlige debatten. Ingen får Fritt Ords pris for sine meninger, men for sin måte å delta i den offentlige debatten på. Fritt Ord kjemper for vide grenser for ytringer og ytringsformer som velges”.

Den store finalen finner altså sted i morgen, da får Monsen prisen. LLH ville demonstrere på Operataket, men må nå finne et annet sted fordi det frie ord også skal utfolde seg der.
Den trakasserte Monsen har forlengst sagt hva hun mener om slike markeringer: “Regjeringens fortropper ved alle motdemonstrasjoner, LLHs aktivister, har en vulgær og aggressiv uttrykksform. De håner og sjikanerer kristne i alle aldre, bruker obskøne underlivsbevegelser, fingeruttrykk og gutturale skrik som kommer de rett fra Dovregubbens hall. Det virker som om de demonstrerer for pornoindustrien og prostitusjonens utbredelse. Demoner tiltrekker seg såkalte casuals.".

Har alle barn rett til å ha en far? Hvem trakasserer hvem og hvem er grensebrytende? Hvem bærer meningspolitiets uniform? Har Dagbladet Magasinet rett når det er feministen Ingunn Yssen, stortingsrepresentant Saera Kahn, Ap (hun med spåkonene) og hotellmagnat Arthur Buchardt som symboliserer de utstøtte og marginaliserte? Vil det norske folk noensinne miste evnen til å stigmatisere folk med meninger vi virkelig ikke liker?
Følg med i neste sving, i neste, i neste, i neste……..

Kanskje kan vi alle lytte til Magnhild Meltveit Kleppa, som etter en gjønågang er kommet til at “for at vi skal komme videre i retning respekt og likeverd, tror jeg vi oppnår mer med å snakke sammen, enn å komme med saftige ord og uttrykk for å karakterisere hverandre”.

Les Borebloggen i aftenbladet.no her >>

Gå direkte til Thor Bjarne Bores blogg her >>

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**