Fremskrittspartiets landsmøte skal denne helgen ta stilling til om partiet skal forlate sin programfestede bastante motstand mot å finansiere veier med bompenger. Partiets lokalpolitikere har noen steder fulgt partilinjen konsekvent, for eksempel i Bergen med det resultat at partiet trådte ut av Monica Mælands H/Frp-byråd. I Oslo valgte Frp å gå for bompenger og forbli i byrådet. Lokalt i Aust-Agder har partiet fulgt partilinjen, uten at det har fått politiske konsekvenser.
Skjønt, har det fått det? Nå forlyder det at E18-strekningen fra Langangen i Porsgrunn til Dørdal ved Kragerø har gått forbi Arendal-Tvedestrand i prioritet i veiplanperioden 2010-2019. Dermed kan veistrekningen i nedre Telemark få anleggsstart i 2013, mens Arendal-Tvedestrand må vente helt til slutten av perioden. Det til tross for at årsdøgnstrafikken på E18 Arendal-Tvedestrand nå er 11.500, mens den er såvidt i underkant av 10.000 i Telemark. Avkjørslene ligger også tettere på vår del av E18.
Venstres Jan Kløvstad tok opp spørsmålet i driftsstyret i Arendal denne uken, og det er nærliggende å spørre – som Kløvstad – om det er større vilje til å betale bompenger i Grenland enn hos oss som endrer rekkefølgen på prioritetslisten. Hvis det skulle være tilfelle, bør det være en vekker for Frp. Vi lever nå en gang i virkelighetens verden, og da bør ikke absolutte programformuleringer hindre det best oppnåelige. Vi vet at bompenger jevnlig skaper store problemer internt i flere av våre lokalpartier, som også bør tenke seg om.
Vi har mangfoldige ganger påpekt sammenhengen mellom Stortingets manglende evne til å prioritere stamveiutbyggingen og at bompenger er en like uønsket som nødvendig konsekvens. Nå skal det sies at også utbedringer av E18 i Grenland er til nytte for oss når vi skal østover. Men det er en god illustrasjon på at lokal finansieringsvilje betyr mye for dem som prioriterer.