Kjæmpestaden i Arendal

Som tidligere styremedlem i Kjæmpestaden er det trist å lese Agderpostens reportasje hvor Gjermund B. Røysland oppfordrer til boikott av Kjæmpestaden.

Det er nesten vanskelig å ta dette på alvor, men om noen skulle kjenne sin egen historie like dårlig som Røysland og hva Kjæmpestaden som festival står for, må det en oppklaring til, skriver Unni Ramsvatn i Agderposten i dag.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Jeg anbefaler alle som vil vite mer inkludert Røysland, om å gå inn på Kjæmpestadens nettsider på www.kjempestaden.no, for å finne god informasjon og dokumentasjon på festivalen.

Øyvind Rosenvinge har blant annet skrevet en artikkel som handler om Arendals historie. Kjæmpestaden handler om vekst og fall, om enkeltmennesker og skjebner, om vår egen plass i den store verden.

I og med at Røysland selv er Ap-politiker, burde han kanskje vite at opphavet til navnet Kjæmpestaden har sitt opphav i at Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Arendal i 1887, og det er i bevegelsens avis, Spidskuglen, at byen den 20.4.1887 omtales sarkastisk som Kjæmpestaden.

Det er for meg helt ukjent at navnet ble benyttet, slik Røysland beskriver det. Jeg sier meg helt enig med styreleder i Kjæmpestaden, Geir Fredrik Sissener, at Røyslands kritikk er uforståelig og at han burde sette seg bedre inn i hva Kjæmpestaden som festival er.

Dette er en festival som har til hensikt å engasjere unge som gamle. Her får vi en mulighet til å få litt kunnskap om vår egen historie, til unike opplevelser som gir oss en tilhørighet og et fellesskap.

Vi får lov til å «leke», kle oss ut og kjenne litt på hvordan det var å leve her i tidligere tider. Arendals historie er unik, en merkevare som burde sees på som en viktig verdi. All historie har sine gode og vonde sider, Kjæmpestaden har hele tiden tatt sikte på å skildre dette.

Skipet Ostindiafareren Göteborg kommer gratis til Arendal, og dette er en bragd som styret skal ha en stor honnør for. Dette viser også at festivalen blir lagt merke til utenfor våre egne grenser.

Når det er sagt skulle jeg ønske at alle disse ildsjeler som tar av sin dyrebare fritid for å gi gode opplevelser til oss innbyggere, får den ros og anerkjennelse de fortjener.

Hvis vi forestilte oss at alle som holdt på med frivillig arbeid la ned sitt virke og ikke orket mer, hvilke tilbud ville vi da hatt? Eller hva om de førte et timeregnskap over sitt arbeid for å synliggjøre de reelle kostnadene for sin innsats?

Det var Tordenskiold-dagene i Frederikshavn som i sin tid ga inspirasjon til Kjæmpestaden. Denne festivalen startet ved at en ildsjel så nytten i det gamle krutthuset på havnen og en historisk link til Tordenskiold. Nå ligger skissene klare for å bygge et permanent og autentisk festivalområde, som skal være et levende tilbud til innbyggere og turister i Frederikshavn hele året.

Her står politikere, ildsjeler og innbyggere sammen i et fremtidsrettet prosjekt med historien som bakteppe. Opplevelsesøkonomien er en viktig og stor næring for fremtiden. Sitat;

«Byprojekt Tordenskiold lever op til en række af de anbefalinger, som såvel Kultur- som Erhvervs- og Økonomiministeriet sætter fokus på, når der tales oplevelsesøkonomi i forhold til by- og regionaludvikling – nemlig: Kultur, kreativitet og oplevelser tiltrækker og fastholder arbejdskraft – og er virksomhedernes nye, vigtige lokaliseringsparameter.

Kultur og kreativitet tiltrækker «den kreative klasse» og dermed borgere, der gavner byerne! Kulturinvesteringer er investeringer i erhvervsudvikling – ikke mindst når morgendagens kulturelle og kreative virksomheder skal tiltrækkes!

Kultur bliver afgørende i den regionale konkurrence om turisterne – at rejse er en dannelsesproces, og en jagt på kultur og oplevelser der matcher ens livsstil og identitet! Ægte engagerede borgere er troværdige og sælger autentiske oplevelser.»

Det er nettopp i disse nedgangstider at vi skal la frivilligheten og ildsjelene som står bak få kreative og inspirerende arbeidsmiljøer å vokse i.

Unni Ramsvatn

Tromøy

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**