SØRLANDET KUNNSKAPSHAVN ARENDAL
SVAR PÅ INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 28.5.09
Robert Nordli har stilt diverse spørsmål om kunnskapshavna, som herved besvares. Saken er stor og viktig, derfor velger jeg å bruke noe tid på den.
Hvilke investeringer i kunnskapshavna skal foretas av Arendal kommune og hva skal de private utbyggerne bekoste?
Bygningsmassen på Tollbodkaia/Dauholla finansieres i sin helhet av utbyggerne, dvs. Skeie Real Estate AS, Kystveien Panorama AS, Arendal Utvikling AS og Eureka Eiendomsselskap AS.
Utbyggerne skal også betale for infrastruktur i området, med kommunen som byggherre. Bidragene fra utbyggerne skal dekke utbygging av strandpromenaden, omlegging av Kystveien, grøntarealer og sikring av kaia mot videre korrosjon. Kommunen skal på sin side bekoste fremføring av vann og avløp, som en ordinær tilrettelegging for utvikling av utbyggingsområder.
Hva er kommunens bidrag og risiko i prosjektet?
Kommunens engasjement i utbyggingen av bygningsmassen skjer gjennom et felles eiendomsselskap med Skeie Real Estate AS, som skal bygge og eie Eurekabygget. Selskapet ble vedtatt opprettet av bystyret 31.10.08. Kommunen går inn med aksjekapital i selskapet på inntil kr. 25 millioner, herav tomteverdi for Eurekabygget på kr. 7.200.000,-. Resten av aksjekapitalen finansieres ved salg av arealer til de private utbyggerne. Selskapet stiftes nå med en aksjekapital på kr. 100.000,-
Slik jeg ser det løper kommunen liten risiko ved utbyggingen. Styret i eiendomsselskapet har opplyst at det konseptet som er bygget opp, med en god blanding av private og offentlige leietagere, gir prosjektet en god leietaker- sammensetning og en sunn økonomi. Styret har tatt som utgangspunkt at prosjektet skal stå økonomisk på egne ben, og har i arbeidet med leiepriser og finansiering satt som målsetting at 85 % av bygget er leid ut før byggestart. Leietakerne vil primært være offentlige virksomheter tilknyttet Arendal kommune og fylkeskommunene/andre kommuner. I tillegg skal Husbanken Region Sør leie ca. 800m2. Styret regner de øvrige arealene som svært attraktive og lette å leie ut, etter hvert som bygget reiser seg og næringslivet ser mulighetene.
Styret ønsker å finansiere bygget med 70- 80 % fremmedkapital og resten egenkapital. Det vil bli lagt inn en forrentning av investert kapital som oppfyller bystyrets vedtak om utbyttepolitikk i aksjonæravtalen, dvs.et ønske om forsiktig og konservativ forretningsførsel.
Bystyret har bevilget kr. 4,5 millioner pr. år i 2008, 2009 og 2010 i prosjektmidler til utvikling av kunnskapshavna. Midlene ligger i investeringsbudsjettet og dekker bl.a. lønn til prosjektmedarbeidere, eksterne konsulenter, markedsføring mv. Den politiske styringsgruppen vedtar fordelingen av midlene hvert år. Til fradrag på den kommunale bevilgningen kommer eksterne midler vi får inn. I hovedsak har det vært midler fra Aust-Agder Utviklings- og kompetansefond.
Vitensenteret er nok den største risikoen i Eurekabygget. Samtidig er det kanskje på dette området regionen vil ha mest å vinne, om vi lykkes. Som ordføreren har jeg sendt søknader til begge fylkeskommunene og Kristiansand kommune om partnerskap for vitensenteret. Før endelig behandling i bystyret i forhold til vitensenteret må fylkeskommunenes holdning være klar. Dersom fylkeskommunene ikke ønsker å engasjere seg videre må arbeidet med Sørlandet Vitensenter stoppes. Lokalene kan i så fall leies ut til næringsformål eller bygget reduseres i størrelse.
Arendal kommunens bidrag til vitensenteret er foreslått å bestå av engangsinvestering på kr. 2.500.000,- til fond for utstillinger/utstyr, fordelt på kr. 500.000 i 2009 og 2010, og kr. 1.500.000,- i 2011. Styringsgruppa har allerede funnet dekning for midlene i 2009, gjennom rammebevilgningen på kr. 4.500.000,- Dette kan også gjøres for 2010.
Arendal kommune er foreslått å skulle bidra med kr. 300.000,- pr. år til kjøp av tjenester, dvs. besøk for skoleklasser og kurs for lærere. Dette er et betydelig mindre beløp enn det som tidligere var forespeilet bystyret. Jeg mener derfor å kunne berolige interpellanten om at ikke skole- og omsorgstjenester skal lide pga. etableringen av kunnskapshavna/ vitensenteret. Tvert imot mener jeg at kunnskapshavna/vitensenteret skal bidra til å heve kompetansen hos lærere og elever til beste for innbyggere og næringsliv.
Hvilke konsekvenser kan det få for Arendal kommune dersom kunnskapshavna ikke bygges ut?
Ordføreren registrerer at det fra enkelte partier i pressen signaliseres motstand mot at prosjektet kunnskapshavn skal realiseres. Dette begrunnes i første omgang med økonomisk risiko.
Jeg er selvsagt også svært opptatt av at prosjektet funderes godt økonomisk, og deler dermed interpellantens syn. Det er imidlertid viktig å se kunnskapshavnutbyggingen i en større sammenheng. Saken handler ikke bare om Eurekabygget, men utviklingen av en hel bydel og Arendals troverdighet som aktiv samfunnsutvikler og samarbeidspartner. Dersom bystyret velger å stoppe utbyggingen nå, vil det føre til at kommunen ikke vil ha attraktive, sjønære arealer å tilby næringslivet samtidig vil vi også være svært lite forutsigbare med de konsekvenser det kan få.
Som interpellanten er kjent med, arbeides det godt i andre deler av Agderregionen med tilrettelegging for næringsutvikling og utvikling av kompetanse. Det er nok å nevne den satsing som skjer i Sørlandet Kunnskapspark på Gimlemoen, utbyggingen av Elvebredden i Kristiansand, Sørlandsparken, området Kjerlingland i Lillesand, og ikke minst utbyggingen tilknyttet universitetet i Grimstad. Skal Arendal ha noen som helst mulighet til å få sin del av utviklingen på Agder, må vi ikke nå fremstå som ubesluttsomme og vinglete, men utnytte de muligheter vi mener å ha. Jeg vil da spesielt understreke viktigheten av tilrettelegging av sjønære arealer som vårt konkurransefortrinn.
Det har tidligere vært full enighet om at kommunen bør ha en sterk hånd med på rattet i forhold til utviklingen i Barbuområdet, med et sterkt fokus på kompetanseheving og nye arbeidsplasser. Med den private satsing som skjer i området kan kommunen oppnå en ønsket utvikling uten store kommunale investeringer.
Det kan selvsagt reises spørsmål ved eiendomsselskapets evne til å skape en god økonomi, som ikke vil belaste kommunens budsjetter. Styret i selskapet har selv understreket viktigheten av dette, og jeg forventer at styret her er sitt ansvar bevisst.
Hva mener Ordføreren skal til for å lykkes?
For å lykkes med utbyggingen av kunnskapshavna er dette etter min vurdering helt avgjørende at næringslivet opplever Arendal som forutsigbar. Hvis vi kommer i en posisjon hvor næringslivet ikke lenger tør satse i Arendal, vil det bli meget vanskelig å opprettholde en positiv holdning til kommunen vår og ikke minst en videre utvikling.
For det andre er det avgjørende at alle gode krefter står sammen om utviklingen. Her kan vi bli bedre, særlig i forhold til samhandling med innbyggerne. Det er viktig at vi politikere legger de lange og riktige strategier, gjennom et målrettet arbeid med kommuneplanen, og så følger den kurs vi har valgt.
Hva er videre fremdrift i saken?
Reguleringsplan for hele Tollbodkaia/Dauholla er ferdig utarbeidet og under politisk behandling. Saken er planlagt å komme til behandling i bystyret i august/september. Da vil også bystyret få seg forelagt en sak med status for vitensenteret.
I og med at Fast utvalg for plansaker i møte 2.4.09 vedtok å legge ut to alternative reguleringsplaner til offentlig ettersyn, har styret for Eureka Eiendomsselskap AS bedt arkitekten om å holde igjen noe i arbeidet, inntil det er avklart hvilke rammer som settes for bygget. Styret hadde opprinnelig forutsatt at leieavtaler skulle være på plass før 30.6.09, men pga. usikkerheten med reguleringsplanen er dette utsatt til etter at reguleringsplanen er vedtatt i bystyret.
Det er etter min mening også svært viktig å ivareta Batteriet som et kulturminne og dette vil vi be administrasjonen se nærmere på.
Torill R. Larsen
ordfører