Bydelen ser nå ut til å gå med et underskudd på 5,5 millioner kroner i 2009. Månedens økonomirapport og prognoser provoserer som vanlig frem en ad-hoc generell politisk debatt i bydelsutvalget som for det meste handler om hvem som har skylda for alt som er vondt og vanskelig — byrådet eller regjeringen. Vi i Venstre mener dette er en fullstendig uinteressant debatt å føre i bydelsutvalget. Sagene BU har vedtatt et budsjett som vi selv må ta ansvar for å holde. Ulike politiske partier har i budsjettprosessen hatt ulike prioriteringer, flertallets prioriteringer vant frem. Flertallet i Sagene består av Ap og SV, og representanter for disse parti kan ikke løpe fra ansvaret for sine vedtak bare et halvt år etter at budsjettet ble vedtatt slik de prøvde seg på dette BU-møtet.
En representant fra Ap startet denne debatten ved å fra talerstolen proklamere at “alle som trenger det må få sykehjemsplass uavhengig av budsjettet”, hvis det er slik vi skal drive politikk kan vi like godt la være å lage budsjetter i det hele tatt. Inge Carlén tok ordet på Venstres vegne og gav uttrykk for at debattene i BU bør og skal handle om lokale politiske saker, ikke om kreti og pleti og hvem som egentlig har ansvar for hva på andre nivå. Sagene Venstre får stadig kritikk for å ikke delta i blant annet debatten om de økonomiske rammene som gis fra kommunen. Den debatten tar vi gjerne, men da i et forum der vi faktisk har mulighet til å påvirke disse rammene, ikke i et forum hvor det brukes uforholdsmessig mye tid på å diskutere spørsmål vi ikke har myndighet over.
På BU-møtet hadde vi også oppe en sak om en brukerundersøkelse for hjemmetjenesten. Undersøkelsen er vanskelig å tolke siden det er meget lav svarprosent (27%) og siden undersøkelsen er forurenset av at også svar fra brukere som ikke mottar visse tjenester har telt med. Men alt i alt Vi i Venstre har lenge vært opptatt av den manglende informasjonen brukerne får om hvilke muligheter de har til å klage på tjenesten, denne undersøkelsen bekrefter at informasjon til brukerne er en særlig utfordring. Vi vet at tilsynsutvalget for hjemmetjenestene, som er de som skal håndtere klager, ikke har fått en eneste henvendelse på nesten to år. Med andre ord vet vi veldig lite om brukerne er fornøyde eller om de egentlig brenner inne med noe de vil klage på men ikke helt vet hvor de skal henvende seg. Vi har fått forsikringer om at informasjonen om klageadgang og tilsynsutvalgets funksjon skal bedres, og kvaliteten på hele undersøkelsen og dermed metodevalget skal vurderes innen neste år