Flere må dømmes for voldtekt

I ET INNLEGG 3. august spør Iris Kvellestad hvordan det kan skje at voldtektsforbrytere går fri, om det er politiet som gjør en dårlig jobb eller om det er systemet som svikter. Jeg tror svaret er begge deler, men også vi politikere har et ansvar for at voldtekt i dag er en av forbrytelsene der det er minst sjanse for å bli dømt.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**

Bergen

Mellom 8000 og 16.000 personer blir hvert år voldtatt eller forsøkt voldtatt i Norge. Få saker anmeldes, og under én prosent av overgriperne blir domfelt. Mange voldtektsofre vegrer seg for å anmelde saken i frykt for at møtet med politiet og rettsapparatet skal oppleves som et nytt overgrep.

UNDERSØKELSER viser at åtte av ti anmeldelser blir henlagt av politiet. I saker der tiltale er tatt ut, ender disse sakene med frifinnelse tre ganger så ofte som i andre type lovbrudd. Til tross for at voldtekt er en brutal kriminell handling som krenker den enkeltes integritet og rammer ofrene hardt, forblir gjerningsmennene nærmest usynlige i straffesakssystemet.

I fjor sommer dokumenterte norske medier hvor utbredt voldtekter er blitt. Bl.a. kunne vi lese i Dagbladet under tittelen «Voldtektsbølge på festivaler» at i visse sammenhenger er voldtekt i ferd med å bli mer og mer vanlig. Samtidig vet vi at de fleste voldtekter blir begått i sammenhenger hvor overgriper og voldtektsoffer kjenner hverandre.

24. JANUAR 2008 la regjeringens Voldtektsutvalg fram sine forslag for å bekjempe voldtekt. Ett av tiltakene utvalget foreslo var å opprette en spesialenhet i politiet for bekjempelse av voldtekt: «Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL). I dag har man en tilsvarende spesialenhet for bekjempelse av økonomisk kriminalitet (ØKOKRIM).

Ideen om SEPOL mener vi i Venstre er god. Vi støtter også, som det eneste partiet, alle de andre tiltakene som Voldtektsutvalget kom med. Det inkluderer for eksempel tiltak som etablering av egne team som arbeider med seksuelle overgrepssaker i alle politidistrikt, og innføring av kompetansekrav til etterforskere som skal gjennomføre sentrale avhør i voldtektssaker.

TIDLIGERE generalsekretær i FN, Kofi Annan, sa at vold mot kvinner er et av de største menneskerettighetsproblemene vi må hanskes med i dag. En slik beskrivelse forplikter politikere på alle nivåer til å vise større engasjement mot denne grusomme forbrytelsen som nesten ingen blir dømt for.

Lars-Henrik Paarup Michelsen

Nitten måneder etter at Voldtektsutvalget la frem sine forslag er det også på tide at justisministeren kommer på banen. Hvilke tiltak fra Voldtektsutvalgets utredning har han tenkt å følge opp, og når?

Lars-Henrik Paarup Michelsen
Hordaland Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**