Å innføre Datalagringsdirektivet i norsk lov betyr nettopp at tele- og nettselskaper blir pålagt å lagre trafikkdata om alle borgeres bruk av e-post, sms, telefon og internett i minimum seks måneder og maksimum to år. Informasjonen som skal lagres er blant annet navn, brukeridentiteter, lokalisering, dato og klokkeslett for av- og pålogging. I dag lagrer telefon- og nettleverandørene trafikkdata som er nødvendig for å dokumentere fakturaer i vanligvis tre uker for internett og tre eller fem måneder for telefon.
Jeg mener at nordmenns personvern og rettssikkerhet vil bli grovt krenket hvis datalagringsdirektivet innføres i norsk lov. Nytten av datalagringsdirektivet for å bekjempe alvorlig og grenseoverskridende kriminalitet veies ikke opp av det overgrepet mot privatlivet som direktivet innebærer for borgerne. Det er svært betenkelig at informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe skal lagres lang tid, i tilfelle de skulle bli mistenkt for noe senere. Flere lands datatilsyn frykter at direktivet strider imot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om rett til privatliv.
Datalagringsdirektivet er enda et steg nærmere et overvåkningssamfunn, hvor privatlivets fred ofres angivelig for å gi oss trygghet og for å kunne drive effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det er ikke nødvendig å ofre borgernes rett til privatliv for å skape et trygt samfunn. Tvert imot så vil en innføring og gjennomføring av datalagringsdirektivet heller skape større utrygghet. Et trygt samfunn innebærer at borgerne har kontroll over sitt eget liv og sin egen eiendom (inkludert sin egen kommunikasjon over internett og gjennom telefon).
Den 3. november ble kampanjen Stopp datalagringsdirektivet stiftet som organisasjon. Kampanjen har svært bred støtte, fra alle politiske partier (utenom Arbeiderpartiet), fra fagmiljøer innen jus og teknologi og fra mennesker som er både for og mot norsk EU-medlemsskap.
Allerede i mars 2006 vedtok Venstres landsstyre en uttalelse mot datalagringsdirektivet. Dette var bare en måned etter at direktivet hadde blitt vedtatt i EUs organer. Etter tre og et halvt år, har fremdeles ikke regjeringen tatt et klart standpunkt i saken. Sp og SV er mot, mens Ap taler stadig klarere for direktivet. Høyre kommer til å blir tungen på vektskålen i Stortinget. Høyre bør nå vise sin borgerlig funderte respekt for individets privatliv, eiendomsrett og rettssikkerhet og si nei til å innføre datalagringsdirektivet i Norge.