Min agenda var derimot å synliggjøre noen svakheter ved politikken i Moss som har forundret meg i de ti årene jeg har sittet i bystyret. Et budsjettmøte er en glimrende anledning til å gjøre det fordi akkurat det møtet skaper så stort engasjement blant partiene. I dette tilfellet vekket det frykten i byens største parti. En overraskende reaksjon, men samtidig en glimrende illustrasjon på de svakhetene jeg ville påpeke.
Utgangspunktet
Martin Pedersen er en av mange som etter høstens valg har meldt seg inn i Venstre. Martin meldte seg ut av Arbeiderpartiet hvor han er deres femte vara til bystyret. Ved forfall i Ap-rekkene vil dermed et flertall i bystyret tilsynelatende endres til et mindretall. Men Martin er valgt inn på et program som folk forventer at han skal følge.
Martin møtte i bystyret og jeg ba om at han fikk innta sin plass slik loven sier. Det beste vi kunne håpe på i bystyret var en dialog om politikkens innhold. Imidlertid skjedde det forutsigbare. Ordføreren ba om en pause og den varte til posisjonen hadde fått hentet inn nye folk som sto høyere opp på lista. Ap ble overraskende nok så skremte at jeg ble overhøvlet av flere av de fremtredende politikerne deres.
Politisk verksted
Etter Venstres mening skal ikke bystyret være et organ for å strø sand på enhver sak som på forhånd er bestemt på kammerset. Bystyret er den forsamling innbyggerne har valgt for å skape/vedta på vegne av alle i Moss. Det ideelle ville derfor vært at bystyret fungerte som et politisk verksted hvor de folkevalgte åpent drøftet sakene og lyttet til hverandres argumenter, kanskje lot seg overtale til å endre mening av andres mer vektige argumenter og til slutt klarte å fatte vedtak med bred støtte i forsamlingen — og da også i folket.
Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror dette er mulig i alle saker, og kanskje aller minst i budsjettet som synliggjør ulike prioriteringer. Det har likevel skjedd i saker og kommer til å skje igjen, men ut fra interne partiregler er handlingsrommet begrenset fordi flere partier har regler som hindrer politikkutvikling i de folkevalgte organenes møter. Noen har regler for å binde alle medlemmene i partigruppa, for å nekte de folkevalgte å endre mening i møtene og det er til og med interne partiregler for hvem som kan møte.
Venstre har ikke slike regler. Partigruppa har møter hvor vi diskuterer oss fram til vårt felles standpunkt. Det går i all hovedsak greit ut fra partiprogram. Likevel er det de som deltar i selve møtet som avgjør sitt endelige standpunkt underveis i debatten. Det er derfor rom for å la seg overbevise. De som kjenner meg vet at det har skjedd flere ganger.
Kommuneloven
Loven slår fast at de som er valgt skal kalles inn til et
møte ut fra den rekkefølge de er valgt i. Dette gjelder også vararepresentantene. Martin ble ikke kalt inn av Ap til møtet 7. des. Likevel møtte to varaer som sto lenger ned på lista. Det betyr at Ap med vilje hoppet over Martin og dermed brøt kommuneloven.
Martin og jeg hadde avtalt at jeg i så fall skulle si fra og at han skulle komme når det passet. Han kom et stykke ut i møtet. Bystyret hadde seks saker igjen før budsjettet. Venstre hadde utarbeidet et budsjett som viste våre prioriteringer. Vi hadde ikke planlagt noen avtale med resten av opposisjonen. Dette var altså intet forsøk på budsjettkupp. Hva skulle det tjene til å vedta et budsjett som posisjonen i neste møte uansett kunne gjøre om?
Vel møtt igjen
Ønsker flertallet å ha et politisk verksted kan de stole på at selv om Martin møter, så vil han ivareta den politikken han gikk til valg på. Budsjettet vårt var faktisk kvalitetssikret opp mot det. Jeg regner med at Martin tar seg en tur innom bystyret flere ganger før neste valg. Så får vi se om frykten kan overvinnes.
Sindre Westerlund Mork
Gruppeleder for Moss Venstre