Gunnar Listerud etterlyste i Moss Avis hva partiene jobber for når det gjelder trafikkløsninger i Moss. Samtidig etterlyser han Venstres argument for piggdekkavgift. I utgangspunktet har Venstre tenkt at avgiften skal gjelde for hele kommunen, men det er mulig at faglige råd ville tilsagt en avgrensing nærmere sentrum.
Målinger viser at i Moss sentrum ligger vi i norgestoppen når det gjelder luftforurensing. Noen av de verste forholdene for astmatikere er når det er mye svevestøv. Piggdekk på bar asfalt genererer mye svevestøv.
Sjeldent behov
På hovedveiene i Mossedistriktet er det ytterst sjeldent behov for å bruke piggdekk. I praktisk talt hele vinterhalvåret er det i all hovedsak enten bar asfalt eller fast snødekke. På slikt føre er piggfrie dekk det beste alternativet. Både med hensyn til forurensing som svevestøv, sikkerhet og drivstofforbruk.
Samtidig er det, som følge av slitasje, brøyting og strøing, snøfrie hovedveier i størstedelen av vinterhalvåret. Derfor er bruk av piggdekk et unødig bidrag til den luftforurensing som skjer både i sentrum og i handels- og næringsområdene med stor trafikk. Det være seg lokal trafikk og ikke minst fergetrafikken.
Rask reduksjon
Venstre mener en piggdekkavgift ganske raskt vil bidra til kraftig redusert bruk av piggdekk i lokaltrafikken. Samtidig vil en del gjennomgangstrafikk fra fergene bidra med inntekter fra engangsoblater. Erfaringene fra Oslos bruk av piggdekkavgift tilsier det.
Miljø- og samferdselsutvalget (MISA) i Moss har vedtatt å overvåke luftforurensingen i sentrum med en fast målestasjon ved Kransen. Dette fant ikke rådmannen, og heller ikke flertallspartiene Ap, SV og Rødt, plass til i budsjettet. Venstre prioriterte penger til dette og brukte piggdekkavgiften til å finansiere deler av den kostnaden.
Vurderinger
Moss bestilte, som Listerud er inne på, et forprosjekt som skisserer ulike trafikkløsninger, også med bompenger, for å motvirke belastningen med den økte lokaltrafikken og gjennomgangstrafikken til fergene. Dette gjorde et tilnærmet enstemmig bystyre i juni 2007. Forprosjektet er lagt fram og i 2010 vil det bli gjennomført en konsekvensutredning og kvalitetssikring av ulike løsninger som er foreslått.
Trafikkanalyser viser at den største flaskehalsen er den strekningen som inkluderer Innfartsveien. De faglige råd tilsier derfor at den løses først. Behovet for å flytte høyspentnettet på strekningen Kambo-Nesparken, kan inkluderes i en ny veiløsning fra Mosseporten til Nesparken. Det er det alternativet for kraftlinje bystyret nå har prioritert å følge opp.
Miljøkrav
Den siste regjeringen Venstre var med i (2001-2005) gjorde en vurdering av miljøkrav til kjøretøyer som skal trafikkere byer og tettsteder. Det er innført slike restriksjoner rundt om i Europa. Det betyr at norske transportselskaper må ha en viss miljøstandard på sine kjøretøyer med tanke på blant annet utslipp, for å få lov til å kjøre inn til og levere varer på ulike steder i flere land på kontinentet.
Den utredningen som var der i 2005 har ligget i en skuff siden Stoltenberg tok over. Hadde slike restriksjoner også vært innført i Norge ville norske transportører, i alle fall de som leverer i disse landene, ha styrket sin konkurranseevne og vi bedret vårt miljø. Uten slike miljøkrav i Norge, kan eksempelvis internasjonal tungtransport med en langt dårligere standard enn vi er vant med, ha en konkurransefordel i forhold til denne norske.
Lokal handling
I MISA oppfatter Venstre at det er et flertall som mener slike miljøkrav ville bidratt til å bedre forholdene i Moss. Man kunne gjennom lokal myndighet forfulgt prinsippet om at forurenser betaler, akkurat slik det er mulig med piggdekkavgiften.
Venstre og flere med oss, mener det er på tide å gi lokale myndigheter muligheten til å stille slike miljøkrav for å bedre levekårene for våre innbyggere.
Sindre Westerlund Mork
Gruppeleder for Venstre i bystyret