Om uthenging av voldtektsforbrytere

Venstre ønsker ingen ny gapestokk verken i Moss eller i resten av landet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**


Moss Avis hadde 24. februar et oppslag vedrørende Erlend Wiborgs støtteerklæring til å henge ut tidligere voldtektsforbrytere med bilde på plakater og på internett. Dette er et forslag som opprinnelig kommer fra FrPs Sylvi Listhaug, som ble gjengitt i VG. En slik uthenging skal være til både skrekk og advarsel for alle potensielle ofre og til spott spe for den øvrige befolkning.

Moss var den siste by i landet som benyttet gapestokk, den 11. oktober 1840. Gapestokken ble avskaffet ved lov 17. mai 1848. Det var ikke uten grunn at bruken av gapestokk hadde avtatt og gradvis blitt utfaset frem mot avviklingen ved lov. I et sivilisert og demokratisk samfunn har alle borgere rettigheter som sikrer en human og demokratisk strafferettspleie, hvor et av de avgjørende prinsippene er at alle har mulighet til å gjøre opp for seg ved å sone sin straff. I et demokratisk samfunn vurderes straffeskyld og tildeles straff gjennom rettsvesenet, på vegne av samfunnet. Allmenn bespottelse har ingen rolle i denne prosessen, uansett hvor gode hensikter det måtte ha på kort sikt. Det kan dessuten overskygge både offerets og samfunnets interesser på lang sikt. Venstre mener at en innskjerping overfor notoriske voldtektsforbrytere bør tillegges rettsvesenet og ikke folk flest.

Venstre ønsker ingen ny gapestokk verken i Moss eller i resten av landet. Vi har siden den gang bygd et samfunn som er tuftet på sentrale borgerrettigheter. Vi anerkjenner at samfunnet består av opplyste og dannede borgere, som har et vell av andre muligheter enn å redusere utvalgte medborgere sine rettigheter etter eget forgodtbefinnende.

Joakim Sveli
Leder Moss Venstre

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 14 år siden.**