Datalagringsdirektivet – kan vi stole på tele- og nettselskapene?
Datalagringsdirektivet innebærer at tele- og nettselskapene må lagre store mengder personlige opplysninger om vår elektroniske kommunikasjon i inntil to år.
Regjeringen forutsetter at tele- og nettselskapene vil sørge for et godt vern av de personlige opplysningene. I høringsnotatet om direktivet innrømmer regjeringen at dette er en utfordring, men viser til at selskapene er vant med å forholde seg til kravene i personopplysingsloven.
Regjeringen har rett i at tele- og nettselskapene har vært underlagt personopplysningsloven lenge, men det betyr ikke nødvendigvis at selskapene etterlever regelverket.
Datatilsynets kontroll med teleselskapene i 2009 gir grunn til bekymring for personvernet hvis datalagringsdirektivet blir innført. Kontrollen viste at flere selskaper manglet eller hadde for dårlige rutiner for håndtering av personopplysninger. Nye teleselskaper viste seg i urovekkende stor grad ikke å kjenne til regelverket og kravene til konsesjon og internkontroll.
Datalagringsdirektivet gjør at tele- og nettselskapene må lagre mer data om all elektronisk kommunikasjon i lengre tid enn i dag. Dette vil gi økte kostnader for selskapene og i den tøffe konkurransen kan personvernet bli skadelidende. Vi kan imidlertid unngå å svekke personvernet ved å si nei til direktivet, slik Venstre klart har anbefalt.