I OA 8. april kan vi over en helside lese om Raufoss Næringspark ANS som ønsker å bygge et biobrenselanlegg til 50 millioner kr.
Daimyos prosjekt, godkjent av NVE, viste at det er teknisk mulig å bygge et forbrenningsanlegg i Dalborgmarka og frakte energien til sentrum av Gjøvik. Tilsvarende er det like mulig å frakte den fra Dalborgmarka til Raufoss Næringspark.
For oss som er lokalpolitikere er det også en helhet å tenke på. I aksen mellom Raufoss og Gjøvik finner vi Norges største tetthet av ingeniører. Av Raufoss Næringsparks arealer på 2 864 dekar ligger over 1 000 dekar i Gjøvik kommune. Raufoss Næringspark har over 300 bygninger og et samlet energiforbruk på 200 GWh (eller 10 000 husstander) pr år. De har egen drikkevannsdistribusjon, eget industrivann, eget renseanlegg, 60 000 kvm med gressplener og 40 km med asfalterte veger å drifte.
På en strekning på 10 km mellom rådhuset på Raufoss og rådhuset i Gjøvik sitter vår region på en gullgruve av teknisk kompetanse, som i prinsippet kan levere industrivann, prosessdamp, fjernvarme, trykkluft og alle kommunaltekniske tjenester til store deler av Gjøvik og Toten. Problemet er at ingen – verken Gjøvik kommune, Vestre Toten kommune, Raufoss Næringspark, Eidsiva, Enova, Oppland fylke eller staten tenker helhet. Vi tenker bare i hver vår lille bås. Eller på hver vår lille lommebok.
Fjernvarme handler i veldig stor grad om framtidas energikunder, framtidas næringsutvikling – og slik framtidas velferd. Min visjon er å bygge ned kunstige grenser og bygge opp grønn industri og velferd. Den helheten kan starte med et felles forbrenningsanlegg i Dalborgmarka og ikke med et enkelt biokraftverk på Kallerud for å produsere mest mulig strøm til størst mulig gevinst for Eidsivas lommebok
Ketil Kjenseth
Kommunestyrerepresentant for Venstre
Se innlegget i Oppland Arbeidehttp://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article5104505.ecerblad: