Forslaget fikk 5 stemmer (2 fra V, 2 fra Frp og 1 fra H). Flertallet på 6 (4 fra Ap, 1 fra SV og 1 fra Sp) stemte for Kallerudlia 9.
Venstres forslag, fremmet av representantene Ketil Kjenseth og Marie Tingvold, kan du lese under.
—
Sak 100/10
Forslag fra Venstre:
Forslag til planprogram for reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for forbrenningsanlegg i Kallerudlia 9, datert 30.9.2010, avvises.
Det aktuelle området er i dag regulert til landbruks- natur- og friluftsformål (LNF-område) og ligger utenfor "byvekstgrensa" i Gjøvik. Det er nasjonale føringer om å ivareta sammenhengende grøntstrukturer og sikre langsikte grenser mellom bebygde områder og omkringliggende LNF-områder. Et varmekraftverk (basert på søppel) på nivå med det planlagte vil, både i grunnflate, byggevolum og pipehøyder bryte radikalt med landskapsbildet i omgivelsene og i tverrdalen generelt. De karakteristiske åsdragene i Gjøvik og tverrdalene er viktige å bevare. Arealet anses derfor ikke som egnet til det omsøkte formålet.
Det vises videre til at det eksisterer en godkjent tomt til formålet forbrenningsanlegg, som krever en særskilt regulering, i Dalborgmarka i Gjøvik. Denne tomta har kapasitet til ønsket om et større anlegg (30MW) enn det forslagsstiller har fått konsesjon på (27MW). Ikke minst vil det her være plass til større areal for innendørs lager, som må være åpenbart nødvendig for et slik anlegg som i saken omtales som et bioenergianlegg. Greiner og topper (GROT) må ha en relativt lang tørketid før det gir den nødvendige forbrenningseffekten i et slik anlegg. I den anledning må det påpekes at GROT, som den primære bioenergikilden, ikke synes å være i forslagsstillers umiddelbare planer – all den tid det omtales som en tredje mulighet for utvidelse (etter en ny linje og pelletskjell). Returtrevirke er etter forskiftene å betrakte som avfall (søppel).
I et portrettintervju i Oppland Arbeiderblad 23. oktober omtaler Eidsivas direktør anlegget som et varmekraftverk (for strømproduksjon), hvilket framstår som en mer ærlig betegnelse enn et bioenergianlegg (for fjernvarme).
I lys av dette oppfordres forslagsstiller om å komme tilbake med et planprogram for et bioenergianlegg i Dalborgmarka for fjernvarme og utrede flere alternativer for prosessvarme.
Rådmannen bes om å gå i dialog med konsesjonssøker(e) om muligheten for at Gjøvik kommune blir minst 1/ 3 medeier i rørgatene for framføring av energi til fjernvarme (varmtvann), primært i et felles aksjeselskap.