Venstre avholder landsmøte i Trondheim til helgen og et av hovedtemaene er næringspolitikk. I ett år har Venstre jobbet med dette temaet som vi nå skal behandle gjennom et næringspolitisk manifest og en politisk uttalelse.
Det er nødvendig å tenke framover i næringspolitikken, fordi det ikke lenger kan dreie seg om et ensidig fokus på åpningen av nye leteområder for olje og gass. Vi kan ikke lenger la oljen ensidig være drivkraften for økonomien. Norge trenger en næringspolitikk hvor forholdene legges til rette for gründere og verdiskapende innovasjoner. Og det må legges til rette for et klimavennlig og grønt næringsliv. For å oppnå dette skiftet i norsk næringspolitikk må det gjennomføres reformer på området som kan gi svar på dagens utfordringer og gi oss verdiskapende innovasjon og entreprenørskap, større åpenhet og mangfold i forskningen, et inkluderende og åpent næringsliv, og ikke minst, gi oss et grønnere og mer klimavennlig næringsliv.
En av reformene Venstres landsmøte skal ta stilling til er en kapitalreform. I dag er det et problem at det mangler risikokapital for gründere og prosjekter som er i tidlig fase. Videre blir mange av prosjektene ikke utviklet og foredlet tilstrekkelig, noe som blant annet medfører lavere lønnsomhet. Det offentlige virkemiddelapparatet fungerer heller ikke tilstrekkelig.
For å endre på dette, samt for å gjøre det mer lønnsomt og mindre risikabelt for investorer å investere, foreslår Venstre to tiltak. For det første foreslås det en forsterking av oppstarten av nye virksomheter gjennom KapitalFunn og et KapitalFunn-register. Dette baserer seg på at opptil tre private investorer per foretak kan få 20 prosent skattefradrag begrenset oppad til maksimalt kapitalinnskudd på 500.000 kroner, som må bli værende i bedriften i minimum to—tre år. Investeringene registreres i et KapitalFunn-register som bidrar til anerkjennelse av gründere og investorer samt skaper et åpnere marked for å tiltrekke seg mer kapital. Videre foreslås det å kickstarte et større og bredere Venturekapitalmarked som skal forsterke innovasjonsprosjekter med et betydelig verdiskapende potensial. Venstre foreslår å erstatte nåværende tilbud på risikolån og garantier gjennom Innovasjon Norge med et offentlig forsterket mangfold av private venturefond, som tilbyr risikokapital i oppstartfasen og tidlig fase kombinert med tilførsel av matchende forretningskompetanse. Hovedregel er at staten tilfører kapital til kvalifiserte venturefond på 40/60 basis (40 prosent offentlig/ 60 prosent privat), uten å styre bruken av midlene på annen måte enn å velge ut kvalifiserte venturefond med et tak på offentlige innskudd per fond på rundt 100 mill. kroner — for en nærmere bestemt minimumsperiode. Etter minimumsperioden kan staten velge å selge seg ut av enkeltfond, og på den måten frigjøre midler til forsterkning av nye fond. Over tid er det derfor naturlig at staten gradvis reduserer sine årlige nettoutgifter knyttet til kapitalforsterkning av venturefond og at ordningen etter hvert blir selvfinansierende. Målet med disse to tiltakene er å gjøre det mer interessant og lønnsomt for private investorer å investere i entreprenørskap.
Når det gjelder Venstres forskningsreform så er hovedpoengene i denne å gi større basisbevilgninger, mindre sentralstyring og et større mangfold av uavhengige forskningsmiljøer.
Sentrale punkter i Venstres forskningsreform er:
* Økning av basisbevilgningene til institutter, høyskoler og universiteter for å styrke de frie grunnforskningen, spesielt knyttet til miljø, klima og ny fornybar energi.
* Redusere omfanget av sentralstyrte forskningsprogrammer for å gi rom til å styrke den frie grunnforskningen.
* Gjøre all offentlig finansiert forskning (et fellesgode) lettere tilgjengelig for alle — spesielt for gründere og små- og mellomstore bedrifter. Det må også legges langt større vekt på å stimulere til økt dialog mellom næringsliv og forskere med utgangspunkt i den kunnskapsutviklingen som skapes gjennom offentlig finansiert forskning.
* Innføre sterkere offentlig gaveforsterkning av private donasjoner og gaver til forskningsformål, for å stimulere til et større mangfold av forskningsinstitusjoner i Norge.
Venstre vil ha et samfunn med en dynamisk økonomi som skaper så mange jobbmuligheter som mulig. Det er den store nøkkelen til et åpent og inkluderende arbeidsliv for alle. Samtidig vil vi ha et arbeidsliv hvor hver enkelt har mulighet til å realisere mest mulig av sitt potensial, der stengslene mellom sektorer er brutt ned, og der det er naturlig å veksle mellom rollene som arbeidstaker, arbeidsgiver og det å drive sin egen virksomhet i løpet av en yrkeskarriere. Jo bedre vi lykkes med dette, desto bedre vil vi også mestre overgangen til en mer dynamisk og innovativ økonomi.
Det er også foreslått en rekke tiltak som næringslivet må bidra med i forhold til å nå klimamålene. Med grønne rammevilkår vil næringslivet i ren egeninteresse kunne bli samfunnets viktigste våpen i klimakampen. Venstre tar derfor til orde for en omfattende reform for grønn vekst, der ti større tiltak på ti år kan gjøre Norge til en ledende grønn økonomi.
1. Akseptere at norsk produksjon av fornybar energi skal løftes forholdsvis like mye som i EU-landene.
2. Motivere pionerer ved å innføre bedre støtteordninger for satsing på fornybar energi.
3. Endre bedriftenes rapporteringsplikter. Ha fokus på bærekraft, klimatiltak og miljøtilpasninger.
4. Satse på en effektiv og klimavennlig transportinfrastruktur.
5. Stille krav om at bedrifter som leverer til det offentlige er miljøsertifiserte.
6. Omlegging fra rød til grønn skatt.
7. Legge fram et langsiktig program for avvikling av all subsidiering av forurensing.
8. Gjennomføre en omfattende satsing på vindkraft som i slutten av perioden resulterer i en energiproduksjon på 20 TWh.
9. Redusere klimautslippene med 25 %.
10. Utvikle metoder for måling av nasjonal velferd som også inkluderer miljø og samfunnskvaliteter, ikke bare BNP.
Kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis her>>