Kutt leksehjelpen – styrk skolen

Leksehjelpordningen er blant annet evaluert i Stavanger. Denne evalueringen viser at lovfestet leksehjelp til 1.-4. klassinger ikke fungerer sosialt utjevnende eller bedrer faglige resultater, kanskje snarere tvert imot, skriver Venstres andrekandidat ved kommunevalget, Anja Berggård Endresen.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**


Venstre vil endre leksehjelpen og satse på bedre lærere. Skoleforskning viser at det er to ting som er særlig viktig for å sikre sosial utjevning og økt læring i skolen: Bedre lærere og bedre kontakt mellom lærerne og hjemmet. Venstre mener leksehjelpordningen svekker begge deler. At ufaglærte skal gi leksehjelp gjør at de ufaglærte tar over rollen til både læreren og foreldrene. Det svekker skolen.

Venstre vil satse på systematisk etter- og videreutdanning av lærere. Kommunene må få muligheten til å bruke pengene som er øremerket leksehjelp til å sikre seg at dyktige lærere blir i jobben og at man får rekruttert flere lærere. Det gjør man ved å gi lærerne systematisk etter- og videreutdanning, ikke ved å oppbevare barn i et rom for å gi dem ufaglært leksehjelp. I tillegg bør man ha tiltro at den enkelte skoleleder selv vet best hvordan elevmassen lærer. Da de rødgrønne regjeringspartiene innførte en felles pålagt leksehjelpordning, svekket de samtidig de leksehjelptilbud som tidligere var gitt lokalt knyttet til elevgrupper som i større grad enn andre hadde behov for leksehjelp.

SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet klarer ikke motvirke sosial utjevning uten å satse på bedre lærere. SV har stemt mot alle Venstres forslag om systematisk etter- og videreutdanning av lærere. SVs svar på de utfordringene vi står ovenfor i norsk skole har vært lovfesting av leksehjelp. Når det ikke fungerer bør vi finne andre, mer målrettede tiltak. Kommunene må få lov til å bruke penger og ressurser på det de selv vet at elevene trenger.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 13 år siden.**